Roy Sigurd Karlsbakks blogg

Da var maten på bordet fortært og smilet på plass. Pinnekjøtt er for mange julekost, mens jeg gjerne spiser det i juli, eller nå i høst. Tradisjonelt serveres pinnekjøtt med kålrabistappe (med sjy fra pinnekjøttet) og poteter og kanskje surkål. Her prøvde vi en ny vri.

Ingredienser

800 gram pinnekjøtt av sau (ikke lam), urøkt, kjøpt hos Strøm-Larsen
En mellomstor kålrabi
Ei halv sellerirot (cirka halvparten av kålrabien)
Fire mellomstore poteter til stappa, noen flere til maten
100g smør
2dl kremfløte
En kvart appelsin
Fire kvister rosmarin
En hvitløk
250g brekkbønner

Tilberedelse

Hvitløken (ja, en hvitløk, ikke et fedd) skrelles og has i dampevannet til pinnekjøttet sammen med rosmarinen. Kjøttet settes på damping og dampes i fire til fem timer på god varme. Pass på at det ikke tørrdampes, da det lett blir svidd. Kålrabi, sellerirot og poteter til stappa kappes i terninger rundt 2cm og kokes til de er myke. Ved rensing/skrelling av kålrabien, sørg for å få av alt skallet, også det hvite. Når det er ferdigkokt, hell i bolle, fortrinnsvis med flat bunn, og tilsett smøret og fløten og bruk ei rotstappe for å få stappa fin og glatt. Gi den litt salt og pepper og saften fra en kvart appelsin. Mer potet enn andre rotfrukter vil gjøre stappa mer som en puré for dem som liker det.

Når pinnekjøttet har stått i tre timer, hell av sjy til liten kasserolle og kok den ned til den er god og feit – jevn hvis ønskelig med mais eller hvete. Ha i mer vann til pinnekjøttet og la det dampe til det er mørt og fint.

Kok brekkbønner i 1-2 minutter i vann med endel salt, eventuelt damp dem i like lang tid.

Servér med god drikke, fortrinnsvis med vann, øl eller hvitvin – de fleste rødviner tåler ikke slik pågang.

Kommentar

• Potetene som ble brukt, var Asterix. Jeg vil heller anbefale mandel, som inneholder mer stivelse, men fant ikke det på lokalbutikken.
• Vi var to personer som spiste dette måltidet, men det ble mye mat til overs. Antar at det kan gå greit å brødfø fire personer med denne mengden

Politiet i Oslo har etter sigende pågrepet nært 20 personer for bruk eller salg av hasj, noe som er bra. Det gjør at samfunnet går videre – vi trenger ikke slike hasjselgere eller -brukere.

Men la oss se litt tilbake

For noen år siden ble “norges største rusmiljø” på “plata” såkalt “sprengt”. De arresterte et lass av misbrukere og bøtla dem. Resultatet var at “plata” ble tom for folk, og folk slapp å se på folk med sykdom som omsatte ulovlige stoffer. Det hele fortsetter med at Uteseksjonen lurer på hvorvidt dette er klokt, det kan jo bare spre miljøet og gjør rekruttering enklere. Selgerene flytta seg til Tøyen og lenger oppe på Grünerløkka og politiet begynte med å følge folk som solgte til eget forbruk og brukere for å sprite opp kriminalstatistikken.

Men nå, en ny aksjon mot selgere. Oslo-politiet har aksjonert mot Tøyen, Kampen og Ensjø for å ta hash-selgere for å beskytte barna. Det er godt. Spørsmålet er jo om en slik aksjon ville vært nødvendig om de ikke “sprengte” miljøet på “plata”. Der var jo det meste under kontroll. Man så hvem som solgte og hvem som kjøpte, og uteseksjonen og andre hadde oversikt over nye rekrutter, for så å gi dem hjelp.

Over til Bergen

Bergenspolitiet har visst forstått at det å knuse et miljø á la “plata” gir oppmerksomhet, så de gjør det storstilt. Ok, overdoser øker med 100% eller så, men det reduserer jo bare antallet rusmisbrukere. De gir rusmisbrukere på trygd 10000 eller mer i bot for en brukerdose, og det gjør det jo enkelt for misbrukeren, må stjele mer, må få dosa for dagen. Selgere og brukere sprer seg, som de gjorde i Oslo, og resultatet blir nok det samme.

…så ser vi fram til en storstilt narko-aksjon i Bergen om noen år, der Bergenspolitiet skal redde bydelene

Norge har som kjent gått ut bredt og frontet naturvennlighet og klimasaker. Den norske stat har brukt fager norsk natur som selve bildet på naturvern, samtidig som olje pumpes opp og fornyet satsing på kullgruver på svalbard. Nylig kom også en rapport fra CICERO der Norge kommer desidert dårligst ut per innbygger når oljeproduksjon tas med i regnestykket. Norges argumentasjon om at det ikke er vi som står for de endelige utslippene, er brukt før:

 – We don’t smoke the shit, we just sell it….

Da er vel tiden kommet til å hive seg på Hurtigruta, minutt for minutt. Programmet er jo så langt at ikke alle vil orke fem og et halvt døgn med Zen, så jeg tenkte at det kunne være greit med en rask versjon for de utålmodige, så her kommer Hurtighurtigruta!

Plattform

Kommandoene brukt her, er tilgjengelig på Mac OS X og Linux og andre unix-systemer. Å gjøre dette på Windows, vil sannsynligvis kreve andre verktøy, selv om nevnte verktøy kan fungere under Cygwin eller kanskje enda lettere på CoLinux.

Framgangsmåte

Jeg hentet ned alle .mp4-filene med bittorrent (bortsett fra e11.RVK-BNN, som ingen ser ut til å ville seede). Komprimert video består av forskjellige “rammer”, det være seg I-rammer, som i praksis er JPEG-bilder, P-rammer som inneholder forskjellen mellom forrige I- eller P-ramme og nåværende bilde, og B-rammer som har forskjellen mellom to I- eller P-rammer. I-rammer sendes normalt cirka 1 gang per sekund, så for å gjøre det enkelt, startet jeg uthenting av alle I-rammene i videostrømmene. Disse lagres som JPEG-filer og kan senere sys sammen til en hurtigversjon av videostrømmen. For å hente ut disse, brukte jeg ffmpeg:

$ ffmpeg -i Hurtigruten.e15.ORS-BOO.1920x1080.h264.NRK.2011619.095708.mp4 \
-y -ss 5 -an -sameq -f image2 -r 1 filename%06d.jpg


Med alle i-rammene, totalt 350 403 JPEG-filer, cirka 120GB totalt, startet jeg med å lage en filmsnutt per strekning. For den første, tok jeg ikke hensyn til størrelse, men ville ha høyest mulig kvalitet. Eksempel på generering av denne følger under:

$ mencoder "mf://*.jpg" -mf fps=25 -ovc x264 -o 17.STU-SVJ.mp4

Dette genererer en H.264-video i høy kvalitet, men filene blir for store til at de er praktiske til videredistribusjon, noen over 1GB. Men siden de har såpass høy kvalitet, kan de brukes som basis for ytterligere behandling. For å få videosnuttene ned i mer fornuftige formater, rekodet jeg filene:

$ mencoder $INPUT_FILENAME -o $OUTPUT_FILENAME -ovc x264 \
-x264encopts bitrate=3000:bframes=4:nr=1000


Til sist la jeg på lyd – dette er ikke gjort på det som er lasta opp med tanke på copirettigheter og sånt

$ ffmpeg -i 04.TVK-AES.mp4 -i "01 Nook & Cranny.mp3" -vcodec copy -acodec copy 04.TVK-AES-sound.mp4

Lenker til flere av filene kommer snart….

NSB følger utviklingen, og har nå trådløs tilgang til Internett på flere og flere tog. Du kobler bare opp mot nettet med SSID NSB_INTERAKTIV, og får opp en side der du kan logge deg inn. Er du ikke registrert allerede, kan du gjøre dette ved å klikke på ei lenke for dette. Så, tut og kjør, og du er på nett, nesten…

Først litt bakgrunnsinfo. Mange åpne trådløse soner bruker såkalte «captive portals» der eieren av nettet, slik som NSB Interaktiv, ønsker litt kontroll. Disse er typisk basert på filtrering på nettkortets MAC-adresse. MAC-adressen er unik per nettkort og ser ut som noe sånt som 00:01:26:3B:C5:DE. I utgangspunktet vil portalen sperre for all trafikk fra ukjente MAC-adresser, med unntak av web-trafikk (HTTP), så når det så kommer en HTTP-forespørsel fra en for systemet ukjent MAC-adresse, blir denne redirigert til webportalens autentiseringsmodul, hvor brukeren enten svarer «jada, jeg vet hva jeg driver med» eller blir bedt om brukernavn og passord, eventuelt registrering/ og/eller betaling. Når brukeren er autentisert, legges maskinens MAC-adresse til en tabell slik at utgående trafikk tillates. I tillegg kan portalen legge opp forskjellige nivåer av logging, og har gjerne integrert mellomlagring (proxying).

NSB har tydeligvis funnet ut at dette ikke er bra nok, og har laget sitt eget system. Først må du registrere deg med fullt navn, mobilnummer, adresse, postnummer og fødselsdato. Ved registreringen gis du ingen informasjon om hva som logges, hva NSB skal med alt dette, eller noe annet – det er bare en knapp for å gå videre. Vel gjennom, kan du bruke nettet, men bare om du vil surfe på webben, og bare fra Internet Explorer. Forsøk fra Firefox eller Opera eller Safari, sender nettleseren inn i ei løkke der den prøver å koble til noe sånt som http://interaktiv.nsb.no/?OriginalURL=http%3A%2F%2Finteraktiv.nsb.no%2F?OriginalURL=http%3A%2F%2Finteraktiv.nsb.no%2F?OriginalURL=http%3A%2F%2Finteraktiv.nsb.no%2F……, også etter at man er logget inn med Internet Explorer. Systemet er tilsynelatende bygget på HTTP-sesjoner, det være seg server-side eller med cookies.

I praksis blir NSB Interaktiv svært lite interaktiv, når alt du kan gjøre, er å surfe på typisk passive sider. Tjenester som MSN, IRC, bruk av nettet til fjernpålogging på servere etc, er effektivt koblet ned.

NSB har med andre ord laget noe tilsvarende en web-automat som logger alt hva du gjør, hvor du surfer, og når du gjør det. Å kalle dette for noe interaktivt, blir svært, svært feil.

Oppdatering 19. August 2011:
NSB Interaktiv fungerer nå utmerket også på Mac, og etter alle soleverker også på Linux og andre plattformer.

Og da var jeg oppe på ny nettaksess hjemme. 25 megabit symmetrisk, det vil si like mye for opplastning som nedlastning, og med 25 megabit å ta av, så går det jo også an å bruke nettilkoblingen til sånt som sikkerhetskopiering av mangfoldige gigabyte. Altibox leverer nettet, Viken fibernett distribuerer det og kaller ut folk til å sette det opp, samt sender meg regning.

Jeg bestilte fra Viken fibernett for en drøy måned siden. Da jeg bestilte, spurte jeg hvor lang tid det ville ta før jeg kunne forvente å få noe lagt inn. Ettersom det henger fiber i gata, ville jeg tro det ikke ville ta altfor mange uker. Jeg fikk spørsmål av selger om de kunne komme dagen etter, og det gjorde de, dog 10 minutter for tidlig. Nettilgangen var på plass, og jeg kunne glede meg over 10 megabit symmetrisk. Selgeren hadde lovet meg en fet og fin “sentral”, som han kalte det, “aksesspunkt” for oss andre, som skulle klare hundrevis av megabit. Den jeg fikk, var imidlertid bare 802.11g, dvs begrenset til teoretisk 54 megabit, eller drøyt halvparten i praksis, så med initielle 10 megabit, var det fremdeles ikke noe problem. Ei heller med 25 megabit som skulle komme 1. april, som selgeren hadde lovet.

1. april sjekket jeg nysjerrig og fant at jeg fremdeles var på 10 megabit. Jeg ringte Viken fibernett og fikk beskjed om at, nei, 25 megabit skulle innføres fra 1. april og utover sommeren, og at jeg skulle få det i begynnelsen av juni. Greit nok, jeg har i det minste en cirka-dato, men selger har lovet mer, så sendte en epost til kundeservice og forklarte forholdet: Jeg hadde blitt lovet 25 megabit fra 1. apri, og et aksesspunkt som klarte 802.11n. Jeg presiserte at sistnevnte ikke var spesielt nøye, siden 802.11g uansett ikke klarer å utgjøre en flaskehals, men ville si ifra uansett. Viken fibernett brukte ei ukes tid på saken før de svarte med å sende to mann for å bytte aksesspunktet og sørge for oppgradering til 25 megabit.

Ei drøy uke senere, flyttet jeg på aksesspuktet, skulle koble litt til og fra, og oppdaget etter hver ved hjelp av kundeservice på telefonen at fiberpluggen/GBIC-en satt vaklete.  Jeg fikk satt ting som det skulle, eller lirka det på plass slik at det virka, men sendte ny epost til kundeservice, om at det var vakkel og at det virka nå, så lenge jeg ikke tok for hardt i det, men at det hadde vært greit å få fiksa det en dag. Dagen etter ringer Viken fibernett og spør om de kan sende ut folk, og dagen, i dag, etter ringte tekniker og sa han kunne komme på timen. Problemet var SC-adapteren som satt litt løst.

Jeg vil bare konkludere med at Viken fibernett / Altibox leverer kundeservice som er nærmest på høyde med den som gis til bedrifter, til 5-10 ganger prisen. Dette er intet mindre enn imponerende. At nettilkoblingen i tillegg har fungeret feilfritt så lang, er også en bonus. Gratulerer!

Dere drepte dem
Alle sammen
Krepsen jeg tok på Frysja som fiskeoppsynsmannen sa var for små
som vi lot gå
Småfisken som aldri beit i nydalsdammen
Gjedda som tok sluken min på Stilla
Dere drepte em alle sammen!

Jeg håper vi kan få “ælva” tilbake en dag

Vesten, blant dem norge, har i lang tid stått fram for å såkalt knuse terrorstater som Irak, Iran, Jugoslavia osv. Det er på tide at denne ordbruken brukes mot Israel. Landet jobber selektivt mot integrering og samarbeid med Palestina, som nevnt i Aftenposten og flere medier, og viser lite eller ingen interesse for fredsforhandlinger. Slike stater er normalt ansett som “rough states” om man vil bruke nynorsk. Problemet er til syvende og sist at Israel ikke vil komme til bords med Palestina. Palestina er for Israel som en gjeng med banditter, uansett antallet sivile som rammes.

Jeg foreslår at Norge setter ned en konvensjon mot Israel og sender ut diplomatene. På denne måten kan vi sette et standpunkt.

Aftenposten skriver i dag i en artikkel der de lister kriteriene Regjeringen har satt skal gjelde for at et område skal være en “ghetto” eller ikke. Til dette bør det stilles noen kritiske spørsmål.

Minst 40 prosent av beboerne har ingen tilknytning til utdanning eller arbeidsmarkedet.

Denne er jo grei – uutdannede og arbeidsledige er overrepresentert blant kriminelle.

Minst 270 per 10.000 innbyggere har en dom for overtredelse av straffeloven, våpenloven eller lov om narkotiske stoffer.

Om 2,7 % av befolkningen har overtrådt straffeloven, våpenloven eller besittelse av narkotika, så er sjansen stor for at de fleste bydeler i Oslo ville falt under denne regelen, gitt at alle som overtrådte narotikaloven ville blitt tatt.

Minst halvparten av beboerne er innvandrere eller etterkommere av personer fra ikke-vestlige land.

Her begynner poblemene å bli verre. Hvordan vil Regjeringen begrunne at ikke-vestlige innvandrere er verre enn den jevne Oslo-borger, eller engelskmann eller polakk?

Jeg finner det veldig rart at dagens regjerning, som tilsier seg å mane til integrasjon, vil tørre å komme med slike påstander. Dette er forhåndsdømmende med tanke på innvandrere utenfor EØS, den gruppen som samtidig er er mest utsatt for fremmedfrykt.

Kjære Regjering, endre på dette til noe mer konstruktivt!

roy

One of my favorite writers, Neil Gaiman, published a book, Stardust, back in 1998. This book is a fairytale, in my opinion one quite remarkable. As with some other books by Gaiman, it has the story of a young man growing up and finding he’s not quite what he thought, some things are different. The story of the book is not mine to tell here, on this few lines. To learn more of the book, find the book in your local bookshop or library, either in the original language or in one of the many translations.

Two years back, a movie came out with the same name, Stardust. Directed by Matthew Vaughn, it takes the story of the book and moves it into the medium of cinema. This is done in the ways of a movie maker without scrupples and with the complete lack of taste. To make this film, mr Vaughn did the equivilent of taking a 1982 Bordeaux, look closely at it, picture the colour and its label, grabbed strawberry, raspberry and blueberry juice, a bunch of sugar, some vinegar and a can of pepper spray and made a copy. This, he let boil dry and served with plastic cutlery with a choir of naked nuns singing Rammstein.

Whatever you do, don’t see this movie. If you do, do not think of this as something even remotely close to the book. The idea is somehow there, but that’s it.

roy