Roy Sigurd Karlsbakks blogg

Du kan jo ta med privatiserings av den før kommunale bussdriften i Oslo. Før hadde sjåførene i Oslo Sporveier samme lønn- og arbeidsforhold (-tid) som trikke- og T-baneførere. Så ble Sporveien divisjonalisert (i 1987), som en forberedelse til privatisering. Bussen falt først, sjåførene mistet Sporveistariffen og havnet på “privattariffen” som var og er dårligere enn den kommunale (både mht. lønn og arbeidstid (og pensjon…). Trikk og T-bane har dog klart seg unna videre oppstykking og privatisering ved beinhard effektivisering og god, gammeldags hard-HR.
Og de syv-årige bussanbudene: De er jo egentlig meningsløse. Det er de samme sjåførene i de samme selskapene som må slåss om de samme rutene. Egentlig er det bare en stor rokkade, dog taper gutta på gølvet (som alltid). Og hvert 7. år skal en bøtte fullt brukbare busser skiftes ut, fordi Ruter# har funnet på nye krav til dem. Og hva koster det egentlig med dette anbudsregimet? Busselskapene skal holdes i ørene, så de ikke tar seg for mye betalt, og ekstrakjøring er det ikke rom for. Det får latterlige utslag, som at busser ved kjøring til og fra garasjen ikke tar med folk, for det er ikke i dét anbudet.

Dette er godt dokumentert i Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad. Sporveien ble delt opp i flere underselskaper og prominente medlemmer av Oslo Bystyre og deres venner fikk lederstillinger og høye lønninger. Det var ingen ansettelsesprosess, det var vennetjenester, på dagligspråk korrupsjon. Det toppa seg da Unibuss-saken så dagens lys og seks personer ble dømt til fengsel for korrupsjon. Hvor mange som slapp unna, er usikkert, men tallet er sannsynligvis høyt.

Eiendom

Forut for skandalen med Ruter/Unibuss, var en annen sak som på tiden den utspilte seg, fikk stor omtale. Oslo kommune eide 1744 leiligheter tilknyttet Aker sykehus som ble solgt til private. Igjen var det Erling Folkvord som først skrev om bakgrunnen i dette i nevnte bok, og senere i boka Det store Oslo-ranet. Her kommer det fram at sentrale Høyre- og Frp-politikere stod bak salget av leilighetene til gode venner, og at salgsprisen var lav. Det var mye høylytt diskusjon rundt emnet, men det ble løst ved å bruke torpedoer mot motstandere (se forrige lenke for referanse). I dag er boligene omtrent som de var da de ble solgt, bortsett fra 15 års slitasje og null oppussing. Leilighetene har en veldig lav standard. Oslo kommune leier disse leilighetene nå, fra sine venner, og prisen er svært mye høyere enn den ville vært hvis kommunen hadde eid leilighetene selv. Igjen kaster de penger ut av vinduet, så lenge de vet hvem som står utafor og tar imot. Mange av arkitektene bak dette underslaget, denne korrupsjonen, sitter fremdeles i dag i prominente stillinger i Oslo bystyre. De sitter der fordi det de har gjort, er akseptert blant Høyre og Frp, og fordi saken er foreldet.

Kommentator Peter Udbjørg avslutter sin kommentar i forrige bloggpost med noen kloke ord:

Egentlig burde vi privatisere politikerne. Sett taburettene ut på anbud, la oss få billigere politikere. Hvordan er politikerlønna i Romania? Albania? Slovakia? Kina?

Valgår

Jeg mener vi trenger nytt styre i Oslo, ja også Norge, men sistnevnte er to, lange år unna. Jeg vil be om at du som leser tenker over hvem som styrer denne byen, eller den byen du bor i og om de gjør det riktig, eller bare gjør alt for å lure unna penger på smartest mulig vis.

takk