Archive

Archive for the ‘Diverse’ Category

Åpent brev til Rødt om sexkjøpsloven

March 18th, 2016 No comments

Jeg meldte meg inn i Rødt or noen år siden og mye av det partiet står for, er av mine hjertesaker. Det handler om menneskeverd og at penger ikke skal gå til finansakrobater som skor seg på offentlige tjenester, men heller til tjenester som går til mannen i gata. Men andre saker provoserer meg, som behandlingen av prostituerte.

Når jeg leser om at prostituerte ikke tør anmelde alvorlige lovbrudd i fare for å bli kasta på gata på grunn av den nye hallikparagrafen. Loven og paragrafen ble forfattet for å beskytte disse kvinnene (eller mennene, eller jentene eller guttene), men den nye lovteksten gjør i praksis enhver utleier til hallik hvis leietakeren selger sex. Dette er problematisk, spesielt når Rødt hevder å fremme de fattiges stemme, men samtidig står standhaftig for ei lov som rettferdiggjør å kaste folk på gata hvis de selger sex.

I Rødts prinsipprogram står det mye godt, men vedrørende de prostituerte har ikke noen andre blitt hørt, ei heller PRO-senteret, som sannsynligvis vet mest om dette. En partikollega konkluderte raskt med at “alle tidligere prostituerte han hadde snakka med, var for loven”. Det blir litt som å si at alle tidligere fattige er mot fattigdom.

Jeg håper Rødt ser litt nærmere på denne saken. Det blir ikke mindre prostitusjon av å kaste dem på gata. De får det heller ikke bedre på den måten.

roy

Categories: Diverse Tags:

Hun mistet sitt barn

February 4th, 2016 No comments

Tristessen kom og gikk, men den gikk ikke tomhendt. Alt er tomt nå og tristessen har gått over til sorg. Linda, hun som alltid var en støtte, er borte. Også lille Mathias, han som gav så mye. Fra meg tok alt dette det kjæreste man kan eie, mitt eget barn.

Før dette pleide vi å le, vi gikk turer i skogen, på fjellet. Vi delte på å bære ham og jeg glemmer aldri smilet hans. Av og til spiste vi på kafé, helst billig og gjerne asiatisk, og Mathias måtte alltid leke med spisepinnene, eller kaste dem på noen. Ved barnefri gikk vi på teater eller kino og kunne kose oss ei hel helg bare ved å gå gjennom gatene, helst de mindre, og bare observere, se og le. Vi kunne synke ned mot en trestamme i parken og bare sitte der med fingre som forsiktig berørte hverandre mens vi så på hverandre med et lite smil.

Du studerte psykologi på den tiden. Du var klar for profesjonsstudiet, rede for å bli psykolog og å møte dem du mente trengte mest hjelp av alle, våre fengslede. Du kunne sitte våken til tidlig morgen og snakke om disse mennene som var blitt mishandlet av far eller mor, vanskjøtt av barnevernet før de ble forlatt som «voksne» 18-åringer.

Remi

Du fortalte om Remi, en ung mann som aldri klarte å holde en tanke i mer enn 30 sekunder og som tidlig fant ut at øl og hasj var fint. Da kunne han lettere slappe av og la tankene komme litt saktere. Slippe alt stresset. Han slappa bedre av på skolen også, det ble lettere å omgås selv mobberne på skolen. Alt blir lettere når man slipper å engasjere seg så mye, å tenke hele tiden.

Remi slutta på skolen i åttende og flytta tilbake til faren sin på Linderud etter at mora hans ikke orka å ha ham i hus lenger. Det passa ham greit, siden faren stort sett drakk så lenge penga varte og ikke la seg opp i hva han holdt på med. Og Remi lærte raskt. For første gang noensinne hadde han funnet noe som var lett å lære. Han smilte. Han kjøpte stort og solgte smått, det begynte med små partier, senere større og mer. Blide herrer fra Oslo vest hjalp etter hvert til med finansiering og lån og alt hadde gått hans vei, hadde det ikke vært for et overraskende effektivt politiarbeid. Herrene fra vest eksisterte ikke lenger, eller hadde ikke eksistert med slike navn, og Remi fikk seks harde år.

Remi slapp ut etter fire år og møtte noen venner som inviterte på noe «snadder» de hadde fått tak i, skikkelig god heroin, en passende velkomstgave for en 22-åring som hadde vært uten sjanse til å kose seg på fire år. Remi koste seg i nesten et minutt før vennene fikk panikk da han slutta å puste.

Vestli

Vi bodde på Vestli og du ville flytte til et «roligere sted» som du kalte det. Som om det var bråkete på Vestli. Kanskje var det mer at du ville nærmere folk som deg selv, slike lysere mennesker. Jeg spurte aldri, og du sa aldri noe direkte om det, men vi flytta etter hvert til Rodeløkka og du smilte bredere enn på lenge. Du kunne gå en time, to, kanskje, med Mathias i vogna uten at smilet sprakk. Kanskje var det dine unge år du ville gjenvinne, da du jobba som modell og bodde på Grünerløkka med vakre, unge menn og kvinner rundt deg. Jeg veit ikke. Men da du forsvant den oktoberdagen, mistet jeg ikke bare deg, men også barnet mitt.

Mathias var din sønn, ikke min, to jenter kan jo vanskelig lage barn, men han var jo vår sønn. Vi delte ansvaret, vi delte gleden, og delt glede er dobbel glede. Vi kunne sitte og bare snakke om lykken ved Mathias i timesvis og fortsette etter vi la oss, og etter vi hadde elsket. Og etter vi hadde elsket igjen. Jeg elsket deg, Linda, som intet annet menneske.

Men dagen kom og du forsvant. Du og Mathias. Det var bare en leppestift som lå igjen, den du aldri likte, men som jeg syntes kledte deg. Du bare gikk, og tok med deg barnet mitt. Jeg kuttet ut littereraturstudiet og søkte jobber, fant en selgerjobb hos Telenor, enkelt og greit og godt betalt, men uten barnet.

Tiden leger visst sår, men hvor mange, er uvisst, selv om bedrevitere gjerne sier «alle». Jeg ler ikke lenger. Selv når jeg tenker på deg, Linda, er latteren borte. Jeg burde ledd rått av deg, men du tok fra meg det kjæreste jeg hadde. Jeg har selv vanskeligheter med å smile når jeg tenker på Mathias, uansett hvor lite han er grunn til dette.

Tid

Jeg har vært barnløs i mange år nå. Den tiden med Linda og Mathias var alt fint, vi gledet oss over alt vi så, i hvert fall så lenge folk var snille, og jeg hadde mitt barn. Jeg må ut, ut og prøve å oppsøke og finne tilbake til barnet, det lekne, glade barnet som ikke vil gi opp. Jeg åpner skapdøra og tar ut en kjole, rød, tynn, flott, kanskje litt trang, men det får gå. Jeg må ut. Jeg sminker meg og hopper på banen og ser rundt meg. Det er lørdag, så det er nok av flotte unge menn og kvinner. Jeg prøver å smile, å se flørtende rundt meg, og det fungerer etter hvert litt bedre. Vi når jernbanetorget og mange går av, jeg venter, veit ikke helt hvor jeg vil av, men ikke her. Kanskje stortinget, eller national.

Elsker

Linda står i døra på Elsker. Som om hun jobber der. Hun er tynn som en strek og tror tydeligvis at det betyr «slank». Hun ser på meg som om jeg var grønn og hadde antenner, mens jeg kaster på hodet og går forbi.

Inne er det varmt og svett av dansende og glade mennekser. Jeg setter meg ned ved hjørnet ved et bord og ser rundt meg. De fleste er ti år yngre enn jeg, men det er likevel ei som smiler. Hun er lys, lita og rund. Jeg smiler tilbake og spør forsiktig over bordet hva hun heter, som om det skulle være mulig å være diskrét med all støyen. Hun smiler tilbake, Linda. Linda?! Nei, sier hun, Liana, sånn som Tarzan bruker. Jeg smiler, smiler og ler. Jeg reiser meg og ber henne komme. Jeg har ikke danset på ti år, men våre hender møtes og vi går mot dansegulvet og vi beveger oss sakte, sakte, mens vi studerer hverandre. Blir det oss i kveld?

Park

Når jeg ser tilbake på hvordan det var, hvordan vi pleide å le og leke og hvordan jeg mistet barnet mitt, må jeg ofte gråte. Jeg mistet alt håp, all innsikt i meg selv. Jeg glemte å le, jeg sluttet å smile. Jeg håpet det skulle slutte, alt sammen, meg inkludert. Kjelleren var så mørk, brun og svart og illeluktende.

Jeg ser på Liana, på hennes totalt uperfekte ansikt som mange vil si bare en mor kan like. Men selv om jeg ikke er en mor, elsker jeg denne kvinnen. For jeg mistet barnet mitt, eller trodde jeg mistet det. Jeg trodde barnet i meg var dødt, men når vi nå sitter under treet i Frognerparken, faktisk det samme treet der jeg og Linda satt en gang, og holder hender, så kommer barnet tilbake. Jeg sier vi skal bade, i fontena, fordi at selv om det nå ikke er lov lenger, så er det gøy, og vi må gjøre morsomme ting. Hvis vi slutter med det, dør barnet!

Ja, sier hun, og ser på meg, og tar av seg skoene. Og vi løper lett over plassen og på et blunk er både hun og jeg og iPhonen hennes, som hun glemte i lomma, søkkvåte og vi kysser og kysser og lever.

Categories: Diverse Tags:

Privatisering, videregående, trinn 1

August 17th, 2015 No comments

Som nevnt grunnkurset, handler privatisering ikke om å gjøre det billigere for menigmann, men å heller la folk tro at det er utfallet.

Kollektivtrafikk

Som Peter Udbjørg kommentator til nevnte bloggpost sa, har delprivatisering av den forhenværende Sporveien og Stor-Oslo Lokaltrafikk, nå samla som Ruter, gått ut over det aller meste, bortsett fra endel bankkonti på toppen. Han skriver:

Du kan jo ta med privatiserings av den før kommunale bussdriften i Oslo. Før hadde sjåførene i Oslo Sporveier samme lønn- og arbeidsforhold (-tid) som trikke- og T-baneførere. Så ble Sporveien divisjonalisert (i 1987), som en forberedelse til privatisering. Bussen falt først, sjåførene mistet Sporveistariffen og havnet på “privattariffen” som var og er dårligere enn den kommunale (både mht. lønn og arbeidstid (og pensjon…). Trikk og T-bane har dog klart seg unna videre oppstykking og privatisering ved beinhard effektivisering og god, gammeldags hard-HR.
Og de syv-årige bussanbudene: De er jo egentlig meningsløse. Det er de samme sjåførene i de samme selskapene som må slåss om de samme rutene. Egentlig er det bare en stor rokkade, dog taper gutta på gølvet (som alltid). Og hvert 7. år skal en bøtte fullt brukbare busser skiftes ut, fordi Ruter# har funnet på nye krav til dem. Og hva koster det egentlig med dette anbudsregimet? Busselskapene skal holdes i ørene, så de ikke tar seg for mye betalt, og ekstrakjøring er det ikke rom for. Det får latterlige utslag, som at busser ved kjøring til og fra garasjen ikke tar med folk, for det er ikke i dét anbudet.

Dette er godt dokumentert i Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad. Sporveien ble delt opp i flere underselskaper og prominente medlemmer av Oslo Bystyre og deres venner fikk lederstillinger og høye lønninger. Det var ingen ansettelsesprosess, det var vennetjenester, på dagligspråk korrupsjon. Det toppa seg da Unibuss-saken så dagens lys og seks personer ble dømt til fengsel for korrupsjon. Hvor mange som slapp unna, er usikkert, men tallet er sannsynligvis høyt.

Eiendom

Forut for skandalen med Ruter/Unibuss, var en annen sak som på tiden den utspilte seg, fikk stor omtale. Oslo kommune eide 1744 leiligheter tilknyttet Aker sykehus som ble solgt til private. Igjen var det Erling Folkvord som først skrev om bakgrunnen i dette i nevnte bok, og senere i boka Det store Oslo-ranet. Her kommer det fram at sentrale Høyre- og Frp-politikere stod bak salget av leilighetene til gode venner, og at salgsprisen var lav. Det var mye høylytt diskusjon rundt emnet, men det ble løst ved å bruke torpedoer mot motstandere (se forrige lenke for referanse). I dag er boligene omtrent som de var da de ble solgt, bortsett fra 15 års slitasje og null oppussing. Leilighetene har en veldig lav standard. Oslo kommune leier disse leilighetene nå, fra sine venner, og prisen er svært mye høyere enn den ville vært hvis kommunen hadde eid leilighetene selv. Igjen kaster de penger ut av vinduet, så lenge de vet hvem som står utafor og tar imot. Mange av arkitektene bak dette underslaget, denne korrupsjonen, sitter fremdeles i dag i prominente stillinger i Oslo bystyre. De sitter der fordi det de har gjort, er akseptert blant Høyre og Frp, og fordi saken er foreldet.

Kommentator Peter Udbjørg avslutter sin kommentar i forrige bloggpost med noen kloke ord:

Egentlig burde vi privatisere politikerne. Sett taburettene ut på anbud, la oss få billigere politikere. Hvordan er politikerlønna i Romania? Albania? Slovakia? Kina?

Valgår

Jeg mener vi trenger nytt styre i Oslo, ja også Norge, men sistnevnte er to, lange år unna. Jeg vil be om at du som leser tenker over hvem som styrer denne byen, eller den byen du bor i og om de gjør det riktig, eller bare gjør alt for å lure unna penger på smartest mulig vis.

takk

Categories: Diverse Tags:

Pinnekjøtt – ny vri

October 5th, 2014 No comments

Da var maten på bordet fortært og smilet på plass. Pinnekjøtt er for mange julekost, mens jeg gjerne spiser det i juli, eller nå i høst. Tradisjonelt serveres pinnekjøtt med kålrabistappe (med sjy fra pinnekjøttet) og poteter og kanskje surkål. Her prøvde vi en ny vri.
Pinnekjøtt med stappe og brekkbønner

Ingredienser

800 gram pinnekjøtt av sau (ikke lam), urøkt, kjøpt hos Strøm-Larsen
En mellomstor kålrabi
Ei halv sellerirot (cirka halvparten av kålrabien)
Fire mellomstore poteter til stappa, noen flere til maten
100g smør
2dl kremfløte
En kvart appelsin
Fire kvister rosmarin
En hvitløk
250g brekkbønner

Tilberedelse

Hvitløken (ja, en hvitløk, ikke et fedd) skrelles og has i dampevannet til pinnekjøttet sammen med rosmarinen. Kjøttet settes på damping og dampes i fire til fem timer på god varme. Pass på at det ikke tørrdampes, da det lett blir svidd. Kålrabi, sellerirot og poteter til stappa kappes i terninger rundt 2cm og kokes til de er myke. Ved rensing/skrelling av kålrabien, sørg for å få av alt skallet, også det hvite. Når det er ferdigkokt, hell i bolle, fortrinnsvis med flat bunn, og tilsett smøret og fløten og bruk ei rotstappe for å få stappa fin og glatt. Gi den litt salt og pepper og saften fra en kvart appelsin. Mer potet enn andre rotfrukter vil gjøre stappa mer som en puré for dem som liker det.

Når pinnekjøttet har stått i tre timer, hell av sjy til liten kasserolle og kok den ned til den er god og feit – jevn hvis ønskelig med mais eller hvete. Ha i mer vann til pinnekjøttet og la det dampe til det er mørt og fint.

Kok brekkbønner i 1-2 minutter i vann med endel salt, eventuelt damp dem i like lang tid.

Servér med god drikke, fortrinnsvis med vann, øl eller hvitvin – de fleste rødviner tåler ikke slik pågang.

Kommentar

  • Potetene som ble brukt, var Asterix. Jeg vil heller anbefale mandel, som inneholder mer stivelse, men fant ikke det på lokalbutikken.
  • Vi var to personer som spiste dette måltidet, men det ble mye mat til overs. Antar at det kan gå greit å brødfø fire personer med denne mengden
Categories: Diverse, Mat Tags:

En gratulasjon til Politiet

October 1st, 2014 No comments

Politiet i Oslo har etter sigende pågrepet nært 20 personer for bruk eller salg av hasj, noe som er bra. Det gjør at samfunnet går videre – vi trenger ikke slike hasjselgere eller -brukere.

Men la oss se litt tilbake

For noen år siden ble “norges største rusmiljø” på “plata” såkalt “sprengt”. De arresterte et lass av misbrukere og bøtla dem. Resultatet var at “plata” ble tom for folk, og folk slapp å se på folk med sykdom som omsatte ulovlige stoffer. Det hele fortsetter med at Uteseksjonen lurer på hvorvidt dette er klokt, det kan jo bare spre miljøet og gjør rekruttering enklere. Selgerene flytta seg til Tøyen og lenger oppe på Grünerløkka og politiet begynte med å følge folk som solgte til eget forbruk og brukere for å sprite opp kriminalstatistikken.

Men nå, en ny aksjon mot selgere. Oslo-politiet har aksjonert mot Tøyen, Kampen og Ensjø for å ta hash-selgere for å beskytte barna. Det er godt. Spørsmålet er jo om en slik aksjon ville vært nødvendig om de ikke “sprengte” miljøet på “plata”. Der var jo det meste under kontroll. Man så hvem som solgte og hvem som kjøpte, og uteseksjonen og andre hadde oversikt over nye rekrutter, for så å gi dem hjelp.

Over til Bergen

Bergenspolitiet har visst forstått at det å knuse et miljø á la “plata” gir oppmerksomhet, så de gjør det storstilt. Ok, overdoser øker med 100% eller så, men det reduserer jo bare antallet rusmisbrukere. De gir rusmisbrukere på trygd 10000 eller mer i bot for en brukerdose, og det gjør det jo enkelt for misbrukeren, må stjele mer, må få dosa for dagen. Selgere og brukere sprer seg, som de gjorde i Oslo, og resultatet blir nok det samme.

…så ser vi fram til en storstilt narko-aksjon i Bergen om noen år, der Bergenspolitiet skal redde bydelene

Categories: Diverse Tags:

Den norsk klimaløgnen

November 27th, 2011 No comments

Norge har som kjent gått ut bredt og frontet naturvennlighet og klimasaker. Den norske stat har brukt fager norsk natur som selve bildet på naturvern, samtidig som olje pumpes opp og fornyet satsing på kullgruver på svalbard. Nylig kom også en rapport fra CICERO der Norge kommer desidert dårligst ut per innbygger når oljeproduksjon tas med i regnestykket. Norges argumentasjon om at det ikke er vi som står for de endelige utslippene, er brukt før:

 – We don’t smoke the shit, we just sell it….

Categories: Diverse Tags:

Hurtighurtigruta

June 26th, 2011 No comments

Da er vel tiden kommet til å hive seg på Hurtigruta, minutt for minutt. Programmet er jo så langt at ikke alle vil orke fem og et halvt døgn med Zen, så jeg tenkte at det kunne være greit med en rask versjon for de utålmodige, så her kommer Hurtighurtigruta!

Plattform

Kommandoene brukt her, er tilgjengelig på Mac OS X og Linux og andre unix-systemer. Å gjøre dette på Windows, vil sannsynligvis kreve andre verktøy, selv om nevnte verktøy kan fungere under Cygwin eller kanskje enda lettere på CoLinux.

Framgangsmåte

Jeg hentet ned alle .mp4-filene med bittorrent (bortsett fra e11.RVK-BNN, som ingen ser ut til å ville seede). Komprimert video består av forskjellige “rammer”, det være seg I-rammer, som i praksis er JPEG-bilder, P-rammer som inneholder forskjellen mellom forrige I- eller P-ramme og nåværende bilde, og B-rammer som har forskjellen mellom to I- eller P-rammer. I-rammer sendes normalt cirka 1 gang per sekund, så for å gjøre det enkelt, startet jeg uthenting av alle I-rammene i videostrømmene. Disse lagres som JPEG-filer og kan senere sys sammen til en hurtigversjon av videostrømmen. For å hente ut disse, brukte jeg ffmpeg:

$ ffmpeg -i Hurtigruten.e15.ORS-BOO.1920x1080.h264.NRK.2011619.095708.mp4 \
-y -ss 5 -an -sameq -f image2 -r 1 filename%06d.jpg

Med alle i-rammene, totalt 350 403 JPEG-filer, cirka 120GB totalt, startet jeg med å lage en filmsnutt per strekning. For den første, tok jeg ikke hensyn til størrelse, men ville ha høyest mulig kvalitet. Eksempel på generering av denne følger under:

$ mencoder "mf://*.jpg" -mf fps=25 -ovc x264 -o 17.STU-SVJ.mp4

Dette genererer en H.264-video i høy kvalitet, men filene blir for store til at de er praktiske til videredistribusjon, noen over 1GB. Men siden de har såpass høy kvalitet, kan de brukes som basis for ytterligere behandling. For å få videosnuttene ned i mer fornuftige formater, rekodet jeg filene:

$ mencoder $INPUT_FILENAME -o $OUTPUT_FILENAME -ovc x264 \
-x264encopts bitrate=3000:bframes=4:nr=1000

Til sist la jeg på lyd – dette er ikke gjort på det som er lasta opp med tanke på copirettigheter og sånt

$ ffmpeg -i 04.TVK-AES.mp4 -i "01 Nook & Cranny.mp3" -vcodec copy -acodec copy 04.TVK-AES-sound.mp4

Lenker til flere av filene kommer snart….

Categories: Diverse, Travel Tags:

NSB “Interaktiv”

May 7th, 2011 3 comments

NSB følger utviklingen, og har nå trådløs tilgang til Internett på flere og flere tog. Du kobler bare opp mot nettet med SSID NSB_INTERAKTIV, og får opp en side der du kan logge deg inn. Er du ikke registrert allerede, kan du gjøre dette ved å klikke på ei lenke for dette. Så, tut og kjør, og du er på nett, nesten…

Først litt bakgrunnsinfo. Mange åpne trådløse soner bruker såkalte «captive portals» der eieren av nettet, slik som NSB Interaktiv, ønsker litt kontroll. Disse er typisk basert på filtrering på nettkortets MAC-adresse. MAC-adressen er unik per nettkort og ser ut som noe sånt som 00:01:26:3B:C5:DE. I utgangspunktet vil portalen sperre for all trafikk fra ukjente MAC-adresser, med unntak av web-trafikk (HTTP), så når det så kommer en HTTP-forespørsel fra en for systemet ukjent MAC-adresse, blir denne redirigert til webportalens autentiseringsmodul, hvor brukeren enten svarer «jada, jeg vet hva jeg driver med» eller blir bedt om brukernavn og passord, eventuelt registrering/ og/eller betaling. Når brukeren er autentisert, legges maskinens MAC-adresse til en tabell slik at utgående trafikk tillates. I tillegg kan portalen legge opp forskjellige nivåer av logging, og har gjerne integrert mellomlagring (proxying).

NSB har tydeligvis funnet ut at dette ikke er bra nok, og har laget sitt eget system. Først må du registrere deg med fullt navn, mobilnummer, adresse, postnummer og fødselsdato. Ved registreringen gis du ingen informasjon om hva som logges, hva NSB skal med alt dette, eller noe annet – det er bare en knapp for å gå videre. Vel gjennom, kan du bruke nettet, men bare om du vil surfe på webben, og bare fra Internet Explorer. Forsøk fra Firefox eller Opera eller Safari, sender nettleseren inn i ei løkke der den prøver å koble til noe sånt som http://interaktiv.nsb.no/?OriginalURL=http%3A%2F%2Finteraktiv.nsb.no%2F?OriginalURL=http%3A%2F%2Finteraktiv.nsb.no%2F?OriginalURL=http%3A%2F%2Finteraktiv.nsb.no%2F……, også etter at man er logget inn med Internet Explorer. Systemet er tilsynelatende bygget på HTTP-sesjoner, det være seg server-side eller med cookies.

I praksis blir NSB Interaktiv svært lite interaktiv, når alt du kan gjøre, er å surfe på typisk passive sider. Tjenester som MSN, IRC, bruk av nettet til fjernpålogging på servere etc, er effektivt koblet ned.

NSB har med andre ord laget noe tilsvarende en web-automat som logger alt hva du gjør, hvor du surfer, og når du gjør det. Å kalle dette for noe interaktivt, blir svært, svært feil.

Oppdatering 19. August 2011:
NSB Interaktiv fungerer nå utmerket også på Mac, og etter alle soleverker også på Linux og andre plattformer.

Categories: Diverse, Travel Tags:

Viken fibernett / Altibox – kundeservice gjenoppfunnet

April 20th, 2011 4 comments

Og da var jeg oppe på ny nettaksess hjemme. 25 megabit symmetrisk, det vil si like mye for opplastning som nedlastning, og med 25 megabit å ta av, så går det jo også an å bruke nettilkoblingen til sånt som sikkerhetskopiering av mangfoldige gigabyte. Altibox leverer nettet, Viken fibernett distribuerer det og kaller ut folk til å sette det opp, samt sender meg regning.

Jeg bestilte fra Viken fibernett for en drøy måned siden. Da jeg bestilte, spurte jeg hvor lang tid det ville ta før jeg kunne forvente å få noe lagt inn. Ettersom det henger fiber i gata, ville jeg tro det ikke ville ta altfor mange uker. Jeg fikk spørsmål av selger om de kunne komme dagen etter, og det gjorde de, dog 10 minutter for tidlig. Nettilgangen var på plass, og jeg kunne glede meg over 10 megabit symmetrisk. Selgeren hadde lovet meg en fet og fin “sentral”, som han kalte det, “aksesspunkt” for oss andre, som skulle klare hundrevis av megabit. Den jeg fikk, var imidlertid bare 802.11g, dvs begrenset til teoretisk 54 megabit, eller drøyt halvparten i praksis, så med initielle 10 megabit, var det fremdeles ikke noe problem. Ei heller med 25 megabit som skulle komme 1. april, som selgeren hadde lovet.

1. april sjekket jeg nysjerrig og fant at jeg fremdeles var på 10 megabit. Jeg ringte Viken fibernett og fikk beskjed om at, nei, 25 megabit skulle innføres fra 1. april og utover sommeren, og at jeg skulle få det i begynnelsen av juni. Greit nok, jeg har i det minste en cirka-dato, men selger har lovet mer, så sendte en epost til kundeservice og forklarte forholdet: Jeg hadde blitt lovet 25 megabit fra 1. apri, og et aksesspunkt som klarte 802.11n. Jeg presiserte at sistnevnte ikke var spesielt nøye, siden 802.11g uansett ikke klarer å utgjøre en flaskehals, men ville si ifra uansett. Viken fibernett brukte ei ukes tid på saken før de svarte med å sende to mann for å bytte aksesspunktet og sørge for oppgradering til 25 megabit.

Ei drøy uke senere, flyttet jeg på aksesspuktet, skulle koble litt til og fra, og oppdaget etter hver ved hjelp av kundeservice på telefonen at fiberpluggen/GBIC-en satt vaklete.  Jeg fikk satt ting som det skulle, eller lirka det på plass slik at det virka, men sendte ny epost til kundeservice, om at det var vakkel og at det virka nå, så lenge jeg ikke tok for hardt i det, men at det hadde vært greit å få fiksa det en dag. Dagen etter ringer Viken fibernett og spør om de kan sende ut folk, og dagen, i dag, etter ringte tekniker og sa han kunne komme på timen. Problemet var SC-adapteren som satt litt løst.

Jeg vil bare konkludere med at Viken fibernett / Altibox leverer kundeservice som er nærmest på høyde med den som gis til bedrifter, til 5-10 ganger prisen. Dette er intet mindre enn imponerende. At nettilkoblingen i tillegg har fungeret feilfritt så lang, er også en bonus. Gratulerer!

Categories: Diverse Tags:

Dere drepte Ælva

March 8th, 2011 No comments

Dere drepte dem
Alle sammen
Krepsen jeg tok på Frysja som fiskeoppsynsmannen sa var for små
som vi lot gå
Småfisken som aldri beit i nydalsdammen
Gjedda som tok sluken min på Stilla
Dere drepte em alle sammen!

Jeg håper vi kan få “ælva” tilbake en dag

Categories: Diverse Tags: