Archive

Author Archive

Dette om klimaendringer…

June 11th, 2016 No comments

Hvorfor skrive dette?

En venn spurte om dette med klimaendringer. Han lurte på om det kunne være kontroverser som gjorde at folk tror at det er oss mennesker som har bidratt til disse såkalte antropogene klimaendringene eller om det var godt betalte forskere som løy om saken. Jeg vil prøve å forklare litt her utfra hva jeg vet.

Litt fakta

CO2 (sammen med H2O (vanndamp), CH4 (Metan), N2O (Lystgass), O3 (Ozon) og KFK-gasser (Klorfluorkarboner)) er gasser som har økt veldig mye i troposfæren de siste hundre åra. Mennesker, dyr og planter hadde ikke eksistert uten klimagasser, men det ser ut til at det har blitt for mye av dem i det siste.
Gassene nevnt over er alle, bortsett fra KFK-gasser og Ozon, naturlige i troposfæren. KFK-gasser slippes ut fra kjøleskap og tilsvarende og troposfærisk ozon kommer av kombinasjoner mellom NOx og CO, primært fra biltrafikk. Det blir også høyere konsentrasjon av H2O, som må ses i sammenheng av at når det blir varmere, vannet rundt oss fordamper rett og slett. En fin animasjon om hvordan ting funker kan du finner her.
Klimagassene absorberer stråling med lang bølgelengde (infrarødt lys, varme) og lagrer det slik at vi får en stabil atmosfære. Uten dem hadde jorda vært omtrent som Mars.
Temperatur og klimagasser har eksistert i balanse med innkommende sollys i millioner av år, med variasjoner i tilfeller av enkelte masseutryddelsesepisoder forårsaket av enten massive vulkanutbrudd eller astroider.
 
Klimaendringene har typisk vært istider, som har en jevn syklus på rundt 100 tusen år, styrt av jordas avstand fra sola. De har også til tider blitt forårsaket av  vulkanutbrudd og/eller astroidetreff som begge fører (kanskje i kombinasjon) til massive branner og store mengder aerosoler av svovel og/eller sot sendt opp i stratosfæren, der partiklene blir blivende lenge før det etter hvert faller ned. Så høyt er det ikke værsystemer, så det er bare gravitasjon som påvirker dem og da tar det tid for små partikler.

Den nye tiden

Da mennesket begynte å fyre med kull og etter hvert olje, tok vi karbon lagra i jorda og pumpa den opp i atmosfæren, noe som gjorde at potente klimagasser som CO2 og CH4 ble frigjort og absorberte varme. Når vi nå fortsetter med dette, gjør det at jorda varmes raskere, mye raskere enn noen gang tidligere kjent.
 
Vi har hatt satellittmålinger av isstørrelsen på jorda tilbake til 1979, og temperaturmålinger tilbake omtrent 100 år. Vi har også målinger av hvordan veldig gamle trær har tatt til seg næring og karbon (1000+ år) og kan se temperaturendringer av det utfra årringene. Til sist har vi iskjernemålinger tatt fra isbreer fra Grønland og andre steder som kan ta oss flere titalls tusen år tilbake som gir oss gode data utfra innholdet av klimagassene i de små boblene i isen. Utfra disse dataene, sammen med kontinuerlige målinger, har det blitt utarbeidet mange klimamodeller. Disse har så blitt sammenliknet, prøvd og testet mot målbare data og hvis en viser ukontrollerbare data, forkastes modellen. Dette er en naturlig prosess hvor modellene fornyes kontinuerlig.

Havet

Man ser at CO2 ikke bare påvirker atmosfæren, men også havet. Havets tilgang på oksygen er primært lufta, og når mengden CO2 øker, stiger også mengden CO2 i vannet, omdannet til H2CO3 (kullsyre), noe som forsyrer vannet (og her). Dette kan være problematisk for krepsdyr som koraller, som trenger kalsium for å vokse og leve, noe som brytes ned av kullsyren. 

Polarisen minker

Nye studier viser at isen i arktisk er på drastisk tilbakegang, raskere enn på mange århundrer, kanskje årtusener. Noe av årets reduksjon kan skyldes årets (eller fjorårets) El Niño, men forskere tviler på at det bare er dens feil og at varmeperioden kan vare lenger enn tidligere, også etter at El Niño etterfølges av La Niña.

Oppsummering

Det finnes endel mennesker i verden som hevder at IPCC og andre klimaforskere er korrupte og vil gjøre penger av reduserte utslipp. Til dette har jeg bare å si at det er minst 2500 forskere tilknyttet IPCC, i følge tall fra 2008 (FNs klimaråd) som har deltatt der, de fleste med en doktorgrad eller to i sekken, noe som koster endel år med studier. Disse viser at man med svært stor sannsynlighet (95% eller mer) mener at klimaendringene ikke kan være skapt av en annen kilde enn våre egne utslipp av klimagasser. Jeg har jobbt sammen med en del av dem (som IT-mann, ikke forsker, men stadig omninerd) og ingen av dem jeg har møtt har virket som om de jobber for annet enn forskningen, og jeg kjenner dem godt. En fin oppsummering fra IPCC finner du her:

Each finding is grounded in an evaluation of underlying evidence and agreement. In many cases, a synthesis of evidence and agreement supports an assignment of confidence. The summary terms for evidence are: limited, medium or robust. For agreement, they are low, medium or high. A level of confidence is expressed using five qualifiers: very low, low, medium, high and very high, and typeset in italics, e.g., medium confidence

The following terms have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: virtually certain 99–100% probability, very likely 90–100%, likely 66–100%, about as likely as not 33–66%, unlikely 0–33%, very unlikely 0–10%, exceptionally unlikely 0–1%. Additional terms (extremely likely 95–100%, more likely than not >50–100%, more unlikely than likely 0–<50%, extremely unlikely 0–5%) may also be used when appropriate.

Assessed likelihood is typeset in italics, e.g., very likely. See for more details: Mastrandrea, M.D., C.B. Field, T.F. Stocker, O. Edenhofer, K.L. Ebi, D.J. Frame, H. Held, E. Kriegler, K.J. Mach, P.R. Matschoss, G.-K. Plattner, G.W. Yohe and F.W. Zwiers, 2010: Guidance Note for Lead Authors of the IPCC Fifth Assess ment Report on Consistent Treatment of Uncertainties, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Geneva, Switzerland, 4 pp.

roy
Categories: Klima, Politikk Tags:

Åpent brev til Rødt om sexkjøpsloven

March 18th, 2016 No comments

Jeg meldte meg inn i Rødt or noen år siden og mye av det partiet står for, er av mine hjertesaker. Det handler om menneskeverd og at penger ikke skal gå til finansakrobater som skor seg på offentlige tjenester, men heller til tjenester som går til mannen i gata. Men andre saker provoserer meg, som behandlingen av prostituerte.

Når jeg leser om at prostituerte ikke tør anmelde alvorlige lovbrudd i fare for å bli kasta på gata på grunn av den nye hallikparagrafen. Loven og paragrafen ble forfattet for å beskytte disse kvinnene (eller mennene, eller jentene eller guttene), men den nye lovteksten gjør i praksis enhver utleier til hallik hvis leietakeren selger sex. Dette er problematisk, spesielt når Rødt hevder å fremme de fattiges stemme, men samtidig står standhaftig for ei lov som rettferdiggjør å kaste folk på gata hvis de selger sex.

I Rødts prinsipprogram står det mye godt, men vedrørende de prostituerte har ikke noen andre blitt hørt, ei heller PRO-senteret, som sannsynligvis vet mest om dette. En partikollega konkluderte raskt med at “alle tidligere prostituerte han hadde snakka med, var for loven”. Det blir litt som å si at alle tidligere fattige er mot fattigdom.

Jeg håper Rødt ser litt nærmere på denne saken. Det blir ikke mindre prostitusjon av å kaste dem på gata. De får det heller ikke bedre på den måten.

roy

Categories: Diverse Tags:

Hun mistet sitt barn

February 4th, 2016 No comments

Tristessen kom og gikk, men den gikk ikke tomhendt. Alt er tomt nå og tristessen har gått over til sorg. Linda, hun som alltid var en støtte, er borte. Også lille Mathias, han som gav så mye. Fra meg tok alt dette det kjæreste man kan eie, mitt eget barn.

Før dette pleide vi å le, vi gikk turer i skogen, på fjellet. Vi delte på å bære ham og jeg glemmer aldri smilet hans. Av og til spiste vi på kafé, helst billig og gjerne asiatisk, og Mathias måtte alltid leke med spisepinnene, eller kaste dem på noen. Ved barnefri gikk vi på teater eller kino og kunne kose oss ei hel helg bare ved å gå gjennom gatene, helst de mindre, og bare observere, se og le. Vi kunne synke ned mot en trestamme i parken og bare sitte der med fingre som forsiktig berørte hverandre mens vi så på hverandre med et lite smil.

Du studerte psykologi på den tiden. Du var klar for profesjonsstudiet, rede for å bli psykolog og å møte dem du mente trengte mest hjelp av alle, våre fengslede. Du kunne sitte våken til tidlig morgen og snakke om disse mennene som var blitt mishandlet av far eller mor, vanskjøtt av barnevernet før de ble forlatt som «voksne» 18-åringer.

Remi

Du fortalte om Remi, en ung mann som aldri klarte å holde en tanke i mer enn 30 sekunder og som tidlig fant ut at øl og hasj var fint. Da kunne han lettere slappe av og la tankene komme litt saktere. Slippe alt stresset. Han slappa bedre av på skolen også, det ble lettere å omgås selv mobberne på skolen. Alt blir lettere når man slipper å engasjere seg så mye, å tenke hele tiden.

Remi slutta på skolen i åttende og flytta tilbake til faren sin på Linderud etter at mora hans ikke orka å ha ham i hus lenger. Det passa ham greit, siden faren stort sett drakk så lenge penga varte og ikke la seg opp i hva han holdt på med. Og Remi lærte raskt. For første gang noensinne hadde han funnet noe som var lett å lære. Han smilte. Han kjøpte stort og solgte smått, det begynte med små partier, senere større og mer. Blide herrer fra Oslo vest hjalp etter hvert til med finansiering og lån og alt hadde gått hans vei, hadde det ikke vært for et overraskende effektivt politiarbeid. Herrene fra vest eksisterte ikke lenger, eller hadde ikke eksistert med slike navn, og Remi fikk seks harde år.

Remi slapp ut etter fire år og møtte noen venner som inviterte på noe «snadder» de hadde fått tak i, skikkelig god heroin, en passende velkomstgave for en 22-åring som hadde vært uten sjanse til å kose seg på fire år. Remi koste seg i nesten et minutt før vennene fikk panikk da han slutta å puste.

Vestli

Vi bodde på Vestli og du ville flytte til et «roligere sted» som du kalte det. Som om det var bråkete på Vestli. Kanskje var det mer at du ville nærmere folk som deg selv, slike lysere mennesker. Jeg spurte aldri, og du sa aldri noe direkte om det, men vi flytta etter hvert til Rodeløkka og du smilte bredere enn på lenge. Du kunne gå en time, to, kanskje, med Mathias i vogna uten at smilet sprakk. Kanskje var det dine unge år du ville gjenvinne, da du jobba som modell og bodde på Grünerløkka med vakre, unge menn og kvinner rundt deg. Jeg veit ikke. Men da du forsvant den oktoberdagen, mistet jeg ikke bare deg, men også barnet mitt.

Mathias var din sønn, ikke min, to jenter kan jo vanskelig lage barn, men han var jo vår sønn. Vi delte ansvaret, vi delte gleden, og delt glede er dobbel glede. Vi kunne sitte og bare snakke om lykken ved Mathias i timesvis og fortsette etter vi la oss, og etter vi hadde elsket. Og etter vi hadde elsket igjen. Jeg elsket deg, Linda, som intet annet menneske.

Men dagen kom og du forsvant. Du og Mathias. Det var bare en leppestift som lå igjen, den du aldri likte, men som jeg syntes kledte deg. Du bare gikk, og tok med deg barnet mitt. Jeg kuttet ut littereraturstudiet og søkte jobber, fant en selgerjobb hos Telenor, enkelt og greit og godt betalt, men uten barnet.

Tiden leger visst sår, men hvor mange, er uvisst, selv om bedrevitere gjerne sier «alle». Jeg ler ikke lenger. Selv når jeg tenker på deg, Linda, er latteren borte. Jeg burde ledd rått av deg, men du tok fra meg det kjæreste jeg hadde. Jeg har selv vanskeligheter med å smile når jeg tenker på Mathias, uansett hvor lite han er grunn til dette.

Tid

Jeg har vært barnløs i mange år nå. Den tiden med Linda og Mathias var alt fint, vi gledet oss over alt vi så, i hvert fall så lenge folk var snille, og jeg hadde mitt barn. Jeg må ut, ut og prøve å oppsøke og finne tilbake til barnet, det lekne, glade barnet som ikke vil gi opp. Jeg åpner skapdøra og tar ut en kjole, rød, tynn, flott, kanskje litt trang, men det får gå. Jeg må ut. Jeg sminker meg og hopper på banen og ser rundt meg. Det er lørdag, så det er nok av flotte unge menn og kvinner. Jeg prøver å smile, å se flørtende rundt meg, og det fungerer etter hvert litt bedre. Vi når jernbanetorget og mange går av, jeg venter, veit ikke helt hvor jeg vil av, men ikke her. Kanskje stortinget, eller national.

Elsker

Linda står i døra på Elsker. Som om hun jobber der. Hun er tynn som en strek og tror tydeligvis at det betyr «slank». Hun ser på meg som om jeg var grønn og hadde antenner, mens jeg kaster på hodet og går forbi.

Inne er det varmt og svett av dansende og glade mennekser. Jeg setter meg ned ved hjørnet ved et bord og ser rundt meg. De fleste er ti år yngre enn jeg, men det er likevel ei som smiler. Hun er lys, lita og rund. Jeg smiler tilbake og spør forsiktig over bordet hva hun heter, som om det skulle være mulig å være diskrét med all støyen. Hun smiler tilbake, Linda. Linda?! Nei, sier hun, Liana, sånn som Tarzan bruker. Jeg smiler, smiler og ler. Jeg reiser meg og ber henne komme. Jeg har ikke danset på ti år, men våre hender møtes og vi går mot dansegulvet og vi beveger oss sakte, sakte, mens vi studerer hverandre. Blir det oss i kveld?

Park

Når jeg ser tilbake på hvordan det var, hvordan vi pleide å le og leke og hvordan jeg mistet barnet mitt, må jeg ofte gråte. Jeg mistet alt håp, all innsikt i meg selv. Jeg glemte å le, jeg sluttet å smile. Jeg håpet det skulle slutte, alt sammen, meg inkludert. Kjelleren var så mørk, brun og svart og illeluktende.

Jeg ser på Liana, på hennes totalt uperfekte ansikt som mange vil si bare en mor kan like. Men selv om jeg ikke er en mor, elsker jeg denne kvinnen. For jeg mistet barnet mitt, eller trodde jeg mistet det. Jeg trodde barnet i meg var dødt, men når vi nå sitter under treet i Frognerparken, faktisk det samme treet der jeg og Linda satt en gang, og holder hender, så kommer barnet tilbake. Jeg sier vi skal bade, i fontena, fordi at selv om det nå ikke er lov lenger, så er det gøy, og vi må gjøre morsomme ting. Hvis vi slutter med det, dør barnet!

Ja, sier hun, og ser på meg, og tar av seg skoene. Og vi løper lett over plassen og på et blunk er både hun og jeg og iPhonen hennes, som hun glemte i lomma, søkkvåte og vi kysser og kysser og lever.

Categories: Diverse Tags:

Privatisering, videregående, trinn 1

August 17th, 2015 No comments

Som nevnt grunnkurset, handler privatisering ikke om å gjøre det billigere for menigmann, men å heller la folk tro at det er utfallet.

Kollektivtrafikk

Som Peter Udbjørg kommentator til nevnte bloggpost sa, har delprivatisering av den forhenværende Sporveien og Stor-Oslo Lokaltrafikk, nå samla som Ruter, gått ut over det aller meste, bortsett fra endel bankkonti på toppen. Han skriver:

Du kan jo ta med privatiserings av den før kommunale bussdriften i Oslo. Før hadde sjåførene i Oslo Sporveier samme lønn- og arbeidsforhold (-tid) som trikke- og T-baneførere. Så ble Sporveien divisjonalisert (i 1987), som en forberedelse til privatisering. Bussen falt først, sjåførene mistet Sporveistariffen og havnet på “privattariffen” som var og er dårligere enn den kommunale (både mht. lønn og arbeidstid (og pensjon…). Trikk og T-bane har dog klart seg unna videre oppstykking og privatisering ved beinhard effektivisering og god, gammeldags hard-HR.
Og de syv-årige bussanbudene: De er jo egentlig meningsløse. Det er de samme sjåførene i de samme selskapene som må slåss om de samme rutene. Egentlig er det bare en stor rokkade, dog taper gutta på gølvet (som alltid). Og hvert 7. år skal en bøtte fullt brukbare busser skiftes ut, fordi Ruter# har funnet på nye krav til dem. Og hva koster det egentlig med dette anbudsregimet? Busselskapene skal holdes i ørene, så de ikke tar seg for mye betalt, og ekstrakjøring er det ikke rom for. Det får latterlige utslag, som at busser ved kjøring til og fra garasjen ikke tar med folk, for det er ikke i dét anbudet.

Dette er godt dokumentert i Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad. Sporveien ble delt opp i flere underselskaper og prominente medlemmer av Oslo Bystyre og deres venner fikk lederstillinger og høye lønninger. Det var ingen ansettelsesprosess, det var vennetjenester, på dagligspråk korrupsjon. Det toppa seg da Unibuss-saken så dagens lys og seks personer ble dømt til fengsel for korrupsjon. Hvor mange som slapp unna, er usikkert, men tallet er sannsynligvis høyt.

Eiendom

Forut for skandalen med Ruter/Unibuss, var en annen sak som på tiden den utspilte seg, fikk stor omtale. Oslo kommune eide 1744 leiligheter tilknyttet Aker sykehus som ble solgt til private. Igjen var det Erling Folkvord som først skrev om bakgrunnen i dette i nevnte bok, og senere i boka Det store Oslo-ranet. Her kommer det fram at sentrale Høyre- og Frp-politikere stod bak salget av leilighetene til gode venner, og at salgsprisen var lav. Det var mye høylytt diskusjon rundt emnet, men det ble løst ved å bruke torpedoer mot motstandere (se forrige lenke for referanse). I dag er boligene omtrent som de var da de ble solgt, bortsett fra 15 års slitasje og null oppussing. Leilighetene har en veldig lav standard. Oslo kommune leier disse leilighetene nå, fra sine venner, og prisen er svært mye høyere enn den ville vært hvis kommunen hadde eid leilighetene selv. Igjen kaster de penger ut av vinduet, så lenge de vet hvem som står utafor og tar imot. Mange av arkitektene bak dette underslaget, denne korrupsjonen, sitter fremdeles i dag i prominente stillinger i Oslo bystyre. De sitter der fordi det de har gjort, er akseptert blant Høyre og Frp, og fordi saken er foreldet.

Kommentator Peter Udbjørg avslutter sin kommentar i forrige bloggpost med noen kloke ord:

Egentlig burde vi privatisere politikerne. Sett taburettene ut på anbud, la oss få billigere politikere. Hvordan er politikerlønna i Romania? Albania? Slovakia? Kina?

Valgår

Jeg mener vi trenger nytt styre i Oslo, ja også Norge, men sistnevnte er to, lange år unna. Jeg vil be om at du som leser tenker over hvem som styrer denne byen, eller den byen du bor i og om de gjør det riktig, eller bare gjør alt for å lure unna penger på smartest mulig vis.

takk

Categories: Diverse Tags:

Grunnkurs i privatisering

August 16th, 2015 2 comments

I disse valgtider, er det greit med litt oppklaring på områder som kan virke vanskelig å forstå. I dag, privatisering. Høyresiden i norsk (og annen) politikk, hevder ofte at privatisering er nødvendig, siden alt som styres av det offentlige, er ineffektivt og dyrt.

priv1Dette ser jo ganske forståelig ut. Vi vil jo ha mest mulig ut av pengene, så hvis noen kan gjøre det bedre, så blir det bedre for samfunnet og enkeltmennesket. Problemet er imidlertid at når virkeligheten manifesterer seg, så fungerer ikke dette fullt så bra. Vi kan ta et eksempel fra søppelkjøring i Oslo. Kommunen (styrt av H og Frp) brukte millioner på kjøring av søppel og fant ut at dette bedre kunne privatiseres. Under privat styre, slapp de mindre og tøffere arbeidsgiverne å innføre samme arbeidsvilkår som Kommune og Stat har, og sparte derfor store penger. Søppelkjøringsselskapene kunne også lettere leie inn rimelig arbeidskraft fra nyankomne EØS-medlemmer som ikke stilte så høye krav. Det igjen gjorde at selskapene kunne ta ut mer utbytte. Resultatet, dyrere søppelkjøring, skjeldnere, og med vesentlig dårligere vilkår for de ansatte.

Så barnehagene

Private barnehager og skoler får kommunalt eller statlig tilskudd per barn eller elev. Derfor har de også vært underlagt regler for å unngå at det hentes ut utbytte fra selskapene. Vi vil jo at offentlige penger skal gå til barnet/eleven og ikke til en rik onkel. Enkelte skoler har vært rene pengemaskiner. Barhehager har også skjult utbytte på diverse måter for å omgå dette. Private barnehager har også jevnt over dårligere lønns- og pensjonsforhold enn de kommunale. Resultatet er at penger finansiert for å drive barnehager og skoler, heller går i lomma på allerede svært velstående mennesker, noe som åpenbart fører til større forskjell mellom fattig og rik.

Og jernbanen

Frp og Høyre snakker om å privatisere norsk jernbane for å “effektivisere” den. Vi vet allerede fra Sverige og Skottland hvordan dette fungerer i praksis. I Sverige er det et salig kaos og dårlig vedlikehold på infrastruktur, mens i Skottland og delvis England har Staten tatt tilbake kontrollen på jernbanene etter å ha prøvd seg på privatisering noen år.

Veien videre

Norge, i stort og smått, må bevege seg mer tilbake til det trygge der Staten har kontroll over utgifter og drift. Det skal ikke stort til å forstå at når et privat selskap skal gjøre samme jobb som kommunen, med samme tilbud til de ansatte og samtidig hente ut utbytte på toppen, så blir resultatet dårligere.

Categories: Politikk, Valg2015 Tags:

Pinnekjøtt – ny vri

October 5th, 2014 No comments

Da var maten på bordet fortært og smilet på plass. Pinnekjøtt er for mange julekost, mens jeg gjerne spiser det i juli, eller nå i høst. Tradisjonelt serveres pinnekjøtt med kålrabistappe (med sjy fra pinnekjøttet) og poteter og kanskje surkål. Her prøvde vi en ny vri.
Pinnekjøtt med stappe og brekkbønner

Ingredienser

800 gram pinnekjøtt av sau (ikke lam), urøkt, kjøpt hos Strøm-Larsen
En mellomstor kålrabi
Ei halv sellerirot (cirka halvparten av kålrabien)
Fire mellomstore poteter til stappa, noen flere til maten
100g smør
2dl kremfløte
En kvart appelsin
Fire kvister rosmarin
En hvitløk
250g brekkbønner

Tilberedelse

Hvitløken (ja, en hvitløk, ikke et fedd) skrelles og has i dampevannet til pinnekjøttet sammen med rosmarinen. Kjøttet settes på damping og dampes i fire til fem timer på god varme. Pass på at det ikke tørrdampes, da det lett blir svidd. Kålrabi, sellerirot og poteter til stappa kappes i terninger rundt 2cm og kokes til de er myke. Ved rensing/skrelling av kålrabien, sørg for å få av alt skallet, også det hvite. Når det er ferdigkokt, hell i bolle, fortrinnsvis med flat bunn, og tilsett smøret og fløten og bruk ei rotstappe for å få stappa fin og glatt. Gi den litt salt og pepper og saften fra en kvart appelsin. Mer potet enn andre rotfrukter vil gjøre stappa mer som en puré for dem som liker det.

Når pinnekjøttet har stått i tre timer, hell av sjy til liten kasserolle og kok den ned til den er god og feit – jevn hvis ønskelig med mais eller hvete. Ha i mer vann til pinnekjøttet og la det dampe til det er mørt og fint.

Kok brekkbønner i 1-2 minutter i vann med endel salt, eventuelt damp dem i like lang tid.

Servér med god drikke, fortrinnsvis med vann, øl eller hvitvin – de fleste rødviner tåler ikke slik pågang.

Kommentar

  • Potetene som ble brukt, var Asterix. Jeg vil heller anbefale mandel, som inneholder mer stivelse, men fant ikke det på lokalbutikken.
  • Vi var to personer som spiste dette måltidet, men det ble mye mat til overs. Antar at det kan gå greit å brødfø fire personer med denne mengden
Categories: Diverse, Mat Tags:

En gratulasjon til Politiet

October 1st, 2014 No comments

Politiet i Oslo har etter sigende pågrepet nært 20 personer for bruk eller salg av hasj, noe som er bra. Det gjør at samfunnet går videre – vi trenger ikke slike hasjselgere eller -brukere.

Men la oss se litt tilbake

For noen år siden ble “norges største rusmiljø” på “plata” såkalt “sprengt”. De arresterte et lass av misbrukere og bøtla dem. Resultatet var at “plata” ble tom for folk, og folk slapp å se på folk med sykdom som omsatte ulovlige stoffer. Det hele fortsetter med at Uteseksjonen lurer på hvorvidt dette er klokt, det kan jo bare spre miljøet og gjør rekruttering enklere. Selgerene flytta seg til Tøyen og lenger oppe på Grünerløkka og politiet begynte med å følge folk som solgte til eget forbruk og brukere for å sprite opp kriminalstatistikken.

Men nå, en ny aksjon mot selgere. Oslo-politiet har aksjonert mot Tøyen, Kampen og Ensjø for å ta hash-selgere for å beskytte barna. Det er godt. Spørsmålet er jo om en slik aksjon ville vært nødvendig om de ikke “sprengte” miljøet på “plata”. Der var jo det meste under kontroll. Man så hvem som solgte og hvem som kjøpte, og uteseksjonen og andre hadde oversikt over nye rekrutter, for så å gi dem hjelp.

Over til Bergen

Bergenspolitiet har visst forstått at det å knuse et miljø á la “plata” gir oppmerksomhet, så de gjør det storstilt. Ok, overdoser øker med 100% eller så, men det reduserer jo bare antallet rusmisbrukere. De gir rusmisbrukere på trygd 10000 eller mer i bot for en brukerdose, og det gjør det jo enkelt for misbrukeren, må stjele mer, må få dosa for dagen. Selgere og brukere sprer seg, som de gjorde i Oslo, og resultatet blir nok det samme.

…så ser vi fram til en storstilt narko-aksjon i Bergen om noen år, der Bergenspolitiet skal redde bydelene

Categories: Diverse Tags:

Den norsk klimaløgnen

November 27th, 2011 No comments

Norge har som kjent gått ut bredt og frontet naturvennlighet og klimasaker. Den norske stat har brukt fager norsk natur som selve bildet på naturvern, samtidig som olje pumpes opp og fornyet satsing på kullgruver på svalbard. Nylig kom også en rapport fra CICERO der Norge kommer desidert dårligst ut per innbygger når oljeproduksjon tas med i regnestykket. Norges argumentasjon om at det ikke er vi som står for de endelige utslippene, er brukt før:

 – We don’t smoke the shit, we just sell it….

Categories: Diverse Tags:

Vår korrupte hovedstad – kommentar

July 2nd, 2011 No comments

Erling Folkvord lanserte nylig sin siste bok “Vår korrupte hovedstad” og omtaler blant annet sosial dumping av Asor under Oslo kommunes beskyttelse. Asor saksøkte Folkvord kort tid etter (eller før) utgivelsen og gikk til det skritt å forsøke å få boka bannlyst, noe forlaget ikke lot seg bry med. Jeg fant beskyldningene mot Asor å være såpass alvorlige, at jeg tok kontakt med dem per epost og spurte hva injuriesøksmålet gikk ut på og hvorfor dette søksmålet kom.

Under følger dialogen mellom undertegnede og Hallvard Jensen. Slik jeg kan konkludere i saken, har Folkvord en god sak……

Godt jobba, Folkvord!

Hei

Jeg leser i media at dere skal saksøke eller har saksøkt Erling Folkvord på grunn av injurier.

Hvor i boka er det han skriver injuriende?

Vennlige hilsener

roy

Takk for din interesse for saken. Når det gjelder ditt spørsmål må du rette det til vår advokat. Sender en liten video da Folkvord presenterte sin bok 30.06.11 på litteraturhuset her i Oslo

Ha en fin helg

Med vennlig hilsen
Hallvard Jenssen
ASOR AS

Hei

Hvordan klarte dere å få alle disse til å stille til demonstrasjon så raskt? Etter hva jeg kan forstå i boka, hadde deres arbeidere såpass lav forståelse av det norske språket at det vanskelig kunne lese det som er skrevet om dem der.

Vennlige hilsener

roy

Hei igjen
Jeg forstår ditt spørsmål, men det er faktisk ikke alle Filippinske som har så dårlig norskkunnskaper at de ikke forstår det som er skrevet der. Flere har bodd her i over 30 år, og har høye stillinger. Men selv for dem som er ganske nyankommende greier seg bra, flere har bestått eksamen ved vår skole språkprøve 2 og 3.
Men det var kanskje med hensikt Erling Folkvord skriver boken på Nynorsk slik at det skulle bli mere problematisk for dem det gjelder å forstå.

Mvh
Hallvard Jenssen

Joda, han skriver i stor detalj om både skolegangen og eksamen i deres regi i boka. Når det gjelder språket, skriver vel Folkvord normalt på nynorsk, så det er vel ikke med hensikt for at enkelte ikke skal forstå. Hans nynorske språk er likevel såpass nært bokmål at de aller fleste med grunnleggende forståelse av norsk bør kunne lese den. Sammenlikner du Folkvords nynorsk med for eksempel Are Kalvøs språk, fremstår Folkvords språk som reneste rigsmål.

Men igjen, hvordan hadde det seg at alle disse fillipinske demonstrantene møtte opp? Sjansen for at de hadde lest boka, som ble trykket opp i 1000 eksemplarer og gitt ut to dager før demonstrasjonen er vel heller liten?

Vennlige hilsener

roy

Hei Igjen
Fikk høre fra dem at nestegang skal de stille opp 3-dobbelt. De hadde bare en og en halv dag å forberede seg på.

hj

Kunne du forklare meg litt mer om hvorfor de demostrerte? De hadde jo åpenbart ikke lest boka…

roy

Hva vet du om det?
hj

Hei igjen

Siden boka kom ut i så få eksemplarer, kun tre dager før demonstrasjonen, og som du sier, var boka muligens uforståelig for mange på grunn av at den var på nynorsk, så er det vel lite sannsynlig at de hadde lest den.

I tillegg kommer at det står ingen kritikk av de filippinske arbeiderne i boka, men av systemet som Asor står bak. Jeg kan derfor vanskelig se for meg at de filippinske arbeiderne ville demonstrere mot ei bok som belyser deres rettigheter.

Vennige hilsener

roy

SVAR:………………………………………………………………………………………………………………………………………..
De opplever at Folkvord ødelegger inntektsmuligheter, og generelt rykter for Filippinere i Norge. Saken angår i høyeste grad dem, ……………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Categories: Politikk Tags:

Hurtighurtigruta

June 26th, 2011 No comments

Da er vel tiden kommet til å hive seg på Hurtigruta, minutt for minutt. Programmet er jo så langt at ikke alle vil orke fem og et halvt døgn med Zen, så jeg tenkte at det kunne være greit med en rask versjon for de utålmodige, så her kommer Hurtighurtigruta!

Plattform

Kommandoene brukt her, er tilgjengelig på Mac OS X og Linux og andre unix-systemer. Å gjøre dette på Windows, vil sannsynligvis kreve andre verktøy, selv om nevnte verktøy kan fungere under Cygwin eller kanskje enda lettere på CoLinux.

Framgangsmåte

Jeg hentet ned alle .mp4-filene med bittorrent (bortsett fra e11.RVK-BNN, som ingen ser ut til å ville seede). Komprimert video består av forskjellige “rammer”, det være seg I-rammer, som i praksis er JPEG-bilder, P-rammer som inneholder forskjellen mellom forrige I- eller P-ramme og nåværende bilde, og B-rammer som har forskjellen mellom to I- eller P-rammer. I-rammer sendes normalt cirka 1 gang per sekund, så for å gjøre det enkelt, startet jeg uthenting av alle I-rammene i videostrømmene. Disse lagres som JPEG-filer og kan senere sys sammen til en hurtigversjon av videostrømmen. For å hente ut disse, brukte jeg ffmpeg:

$ ffmpeg -i Hurtigruten.e15.ORS-BOO.1920x1080.h264.NRK.2011619.095708.mp4 \
-y -ss 5 -an -sameq -f image2 -r 1 filename%06d.jpg

Med alle i-rammene, totalt 350 403 JPEG-filer, cirka 120GB totalt, startet jeg med å lage en filmsnutt per strekning. For den første, tok jeg ikke hensyn til størrelse, men ville ha høyest mulig kvalitet. Eksempel på generering av denne følger under:

$ mencoder "mf://*.jpg" -mf fps=25 -ovc x264 -o 17.STU-SVJ.mp4

Dette genererer en H.264-video i høy kvalitet, men filene blir for store til at de er praktiske til videredistribusjon, noen over 1GB. Men siden de har såpass høy kvalitet, kan de brukes som basis for ytterligere behandling. For å få videosnuttene ned i mer fornuftige formater, rekodet jeg filene:

$ mencoder $INPUT_FILENAME -o $OUTPUT_FILENAME -ovc x264 \
-x264encopts bitrate=3000:bframes=4:nr=1000

Til sist la jeg på lyd – dette er ikke gjort på det som er lasta opp med tanke på copirettigheter og sånt

$ ffmpeg -i 04.TVK-AES.mp4 -i "01 Nook & Cranny.mp3" -vcodec copy -acodec copy 04.TVK-AES-sound.mp4

Lenker til flere av filene kommer snart….

Categories: Diverse, Travel Tags: