Archive

Author Archive

Åpent brev til pressen om Listhaug

March 23rd, 2018 No comments

Vi lever i interessante tider. Listhaug har fått sparken (nei, unnskyld, hun gikk bare tilfeldigvis av) og hun har brukt tida godt på å snakke om heksejakt og slikt. Jeg vil bare be pressen om én liten ting: La Listhaug være i fred litt. Ikke vær mikrofonstativ for henne for alt hun har å komme med. Det vil ikke føre til mer forsoning, ikke mer ro. Det vil etter alle solemerker bare føre til mer krangel og hat. Vi har nok av slikt.

Så vær så snill – uansett hvor stor kjendisfaktor dere mener Listhaug har, legg bånd på dere.

Takk

Categories: Diverse Tags:

Hvordan koke pinnekjøtt

March 12th, 2018 No comments

For noen år sia, skreiv jeg litt om hvordan jeg liker å lage pinnekjøtt og dette er en liten oppdatering av denne. Det som gjerne skjer, er jo at noen har funnet noe på tilbud etter jul, røkt, gjerne “eldhusrøkt”, eller på norsk “ihjælrøkt”. Så setter man likevel over pinnekjøttet, for det er jo godt med sånt, gjerne med litt stappe, poteter, hva du nå liker. Og så er kjøttet raskt ferdig. Røkt pinnekjøtt trenger normalt ikke mer enn etpar timers damping, sjøl med store stykker, sammenlikna med urøkt, som gjerne trenger opp mot fem timer eller noen ganger mer. Fint! Så serveres maten og gjestene spiser, kanskje litt forsiktig, kanskje med kommentarer om godt eller spesielt kjøtt osv. Svaret er at det smaker høgg. Eldhusrøkt pinnekjøtt inneholder nesten ikke noe vann etter røykinga, så damper du det, blir det seigt og jævlig. Kanskje det var derfor Hellstrøm valgte å koke pinnekjøttet? Da dette sist skjedde på lørdag, var den nyresturerte damperista litt lav (beina falt av, som de pleier, så noen skruer måtte til og den funker bedre enn noen gang, og nei, jeg bruker ikke bjørkepinner), så vi var litt overivrige på å tilsette vann for å unngå at det kokte tørt, og resultatet var at det som lå nederst, ble kokt i stedet for å bli dampa. Ok, greit, smake på, da. Konklusjonen er ganske klar:

Kjøttet i bunnen som hadde fått putre i vannet, var godt – det smakte sånn som det skulle. Det på toppen som blei dampa, var helt ødelagt og smakte omtrent som pinnekjøtt tilberedt av en skotte fra søndre Islay, ikke helt hvordan det skulle være. Så om røkt pinnekjøtt, i hvert fall “eldhusrøkt” eller tilsvarende: Ikke kjøp det – det smaker høgg, er seigt og egner seg mer for ei sulten bikkje, ei skjære eller en måse.

Men – alt håp er ikke ute. Har du eller noen likevel kjøpt det og etter det som skulle ha vært en flott middag, redd deg ut av det ved å følge Hellstrøm: Kok kjøttet eller la det i det minste trekke – gi det væske og liv og smak, så blir nok både du og gjestene litt mer fornøyd. Det hjelper sikkert med en god grønnsaksbuljong, men det er ikke sikkert det er nødvendig. Poenget er jo å få ut røyksmaken og få inn fuktighet. Etter en times tid med koking, kan det bli ganske godt. Har du allerede dampa det, ikke noe problem, men ikke kok det for hardt. Det holder å la det trekke.

God apetitt og god etterjul!

Categories: Mat Tags:

Om kryptovirus og sikkerhetskopiering

May 15th, 2017 1 comment
Til alle der ute som er redd for eller kanskje ikke redd for dette viruset: IT-ekspertisen anbefaler at du oppdaterer operativsystem osv jevnlig, og det er bra, men det aller, aller viktigste er uansett dette:
 

SIKKERHETSKOPIÉR DATAENE DINE!

 
Du kan ikke sikre deg mot alle angrep – det er ikke mulig – men du kan sikkerhetskopiere dataene. Det vil også hjelpe den dagen harddisken din tar kvelden (og husk at SSD-er dør like fort som en gammeldags harddisk). Med sikkerhetskopi (“backup” på nynorsk) mener jeg noe som er utilgjengelig for en angriper. En USB-disk som ligger tilkobla PC-en, vil bli like kryptert som datafilene, og vil således være fullstendig ubrukelig etter et angrep. Det finnes flere løsninger, noen bra, noen dårlige, men jeg nevner bare to her, siden det er bare dem jeg har brukt. Begge disse ligger på 60-80 kroner per måned.
 
Crashplan.com funker fint, og har ikke noen begrensning i datamengde (selv om det til tider går lovlig treigt opp dit). Løsninga støtter også kryptering på klientsida, sånn at det på serversida ikke kan dekrypteres. Fordelen er at PST/FBI/CIA/NSA ikke kan få tak i dataene dine uten veldig mye jobb (eller, gitt at du har et godt passord, er det praktisk talt umulig). Ulempa er jo at hvis du mister passordet, så mister du sikkerhetskopien.
 
Jottacloud.com, norsk, har også “ubegrensa” lagring, dvs, de kaller den dét, men sa tidligere at over 10TB er overdreven bruk. Etter at forbrukerombudet tok saken (etter at jeg klaga til dem), er teksten endra, men Jotta mener fremdeles at de vil kaste ut folk som lagrer for mye. De fleste har likevel ikke så mye data at de når grensa.
 
Oppdatering 2. September 2017

Crashplan har sluttet med privatabonnement, men har et abonnement nå for “Small Business” med omtrent samme vilkår, men til dobbel pris, $10 i måneden. I forbindelse med endringen, kan kunder med privatabonnement migrere dataene over til Small Business-abonnement, men bare hvis det er under 5TB. Crashplan forklarer dette svært luftig med “because of technical reasons”, men har ikke klart å komme med en forklaring på hva slags grunner dette er. Innen datalagring er det jo noen grenser, som 2TB eller 4TB på grunn av 32-bit-systemer, men ingen på 5TB, så det er etter min oppfatning høyst sannsynlig at de heller vil bli kvitt kunder som bruker mer enn vanlig

Jotta funker nå også på Linux, med Duplicati som klient. Denne fungerer på de fleste plattformer, ikke bare Linux. Hastigheten er ikke forbløffende høy, men jeg får 10-30Mbps opp dit. Hvor mye som er begrenset i klienten eller fra jotta sin del, veit jeg ikke, men jeg gjetter at mye ligger hos jotta. Uansett en god løsning for mange.

 
Google, Microsoft, Dropbox og et lass av andre tilbyr lagringsløsninger for private, men ofte blir det ganske dyrt når datamengdene stiger. Her er det også variabelt hvorvidt de tilbyr versjonering eller ikke – gjør de ikke dét (som med onedrive), er ikke tjenesten noe sikrere enn en lokal harddisk eller en minnepinne når det kommer et kryptovirus og tar over.
 
Og til sist – igjen – sørg for å sikkerhetskopiere alt, hele tida, uansett hvilket operativsystem du bruker. Mange brukere av macOS og Linux tror de er sikret, siden det tradisjonelt ikke har vært mange virus på disse plattformene, men det vil komme – alle systemer har sikkerhetsfeil som dukker opp etter ei stund, og noen vil da prøve å utnytte disse for å tjene en god slant penger.
Categories: Diverse Tags:

Oslos etymologi

April 26th, 2017 No comments

Har du ikke lurt på hvorfor ting heter det det heter? Hva er Rødtvet, eller Makrellbekken? Jeg plukka opp denne boka i dag på biblioteket, og den begynner med et flott utgangspunkt – dog ikke i Oslo, men Nesoddtangen. Resten av boka er en fornøyelig reise mellom diverse stedsnavn og deres etymologi dvs språklig opprinnelse. Flott bok!

Tidlig i oslohistoriens morgen stir du og jeg oppe på det som en gang skal bli kalt Ekeberg.Vi ser over på det lange landet som har kommet til syne bak de store øyene. «ET NES!» sier du og peker. «Ja,» sier jeg, «det er NES!» og derved har vi navngitt det nye landet NES, slik mange steder i landet blir kalt.

Etter noen hundre år stir vi der igjen og skuer ut på NES. Ingen av oss husker lenger hva navnet betyr. «Se!» sier jeg, «NES er jo en odde, en NESODDE!» Og ganske snart begynner vi å kalle landet for NESODDEN.

Atter noen hundre år går, og på en stopp oppe på Eikaberget står vi og beundrer Nesodden, et navn vi for lengst har glemt hva egentlig betyr. Derfor peke     r du ivrig: «Se! Nesodden er jo en tange! En NESODDENTANGE!». Uten tanke for at de tre ordene betyr det samme, har et nytt navn blitt til: NESODDTANGEN.

Men hva tenker vi neste gang vi står der,når det tredobbelte navnet har festnet seg som et skikkelig egennavn? Kanskje at landet der ute former en spiss? Vil vi da stå og se på NESODDTANGSPISSEN?

Categories: Etymologi, Oslo, Språk Tags:

Dette om autisme

March 23rd, 2017 No comments

Vi leser på forskning.no at 18 gener er koblet til autisme og at det derfor tilsynelatende ikke vises til å være en kobling mellom tilførsel av farlige kjemikalier og autisme. For å forstå dette, må man også forstå hvordan gener er oppbygd og hvordan disse virker og i denne sammenhengen hersker det dessverre mye forvirring.

Vi mennesker er som kjent oppbygd av naturlige, kjemiske midler, slik man finner i naturen. Disse fungerer sammen i en symbiose ikke ulikt det vi finner i planteriket. Vi består av proteiner og fett, vi har hjelpebakterier og hjelpesopp, og andre hjelpere som støtter vårt livs vei framover. Vi ble til slik siden det var det beste. Darwin beskrev det godt i sine skriverier om hvordan det dårlige skilles fra det gode, på naturlig vis. Her fungerer altså naturen perfekt, som beskrevet.

Autisme er, som mange vet, en genetisk sinnslidelse. Den fører til at man føres bort fra det sosiale og inn i det teknokratiske univers, der bare matematikk, fysikk og biologi gir leveevne. Slike lidelser ble tidligere behandlet av fagfolk, men regnes i dag for å være nærmest normale. Noen forfekter dem til og med med superlativer. De gener som ble forstyrret for at noe slikt skulle kunne skje, vet jeg ikke ord om, men her må det være utenforstående makter som må være årsaken.

Tilbake til nevnte artikkel, det er altså 18 gener som er koblet til autismens styggedom og dermed er det altså ikke vår feil. Vi ble bare født sånn. Likevel vet vi at tilførsel av farlige kjemikalier via vaksiner og tilsvarende, utgjøre en trussel mot det edle og rene mennesket. Skolevitenskapen gjør som den pleier, de finner noen kjemikalier som ser ut til å virke, og prøver dem ut på intetanende skolebarn for best mulig å prøve å holde styggedom i sjakk.

Om vaksiner og autisme

Vi vet at vaksiner fører til autisme og vi nyere forskning peker også mot at grunnen til dette, er vannets hukommelse. Vi vet fra homøopatien at vann husker sine tidligere stadier, fra det blir drukket til det finner veien til elven. I løpet av denne veien, må det gjennom deg, og i løpet av den ferden både tar det og gir det kunnskap. Vannet husker en tilstand om dårlige gener, men glemmer det. Det er bare traumen av kjemien fra vaksinen som får det til å huske dette igjen, det vi kaller vann-traume, som får vannet til å bringe dette tilbake til kroppene våre og dermed ta med seg det genetiske om autisme og gjenintrodusere det.

Vi må ikke tillate denne form for vanntraume. Vi må ikke det! Det handler om våre barn og barnebarn!

PS: Hvis du ikke fikk med deg ironien/sarkasmen i innlegget, les det én gang til, denne gangen i visshet på at jeg, artikkelforfatter, har god tiltro til skolemedisinen og vaksiner.

Categories: Diverse Tags:

Dear Americans

November 6th, 2016 No comments

Dear Americans

Categories: Politikk, USA Tags:

Sykkel-NM i blingfaktor

October 7th, 2016 1 comment

Jeg fikk visst tak i ei ramme på auksjon for en hundrelapp, og så måtte jeg se om jeg kunne få brukt den til noe morsomt. Siden den var litt gullfarga, følte jeg at jeg måtte ta utgangspunkt der. Jeg tenkte først å sette den opp som singlespeed eller fixie, men seriøst, det er bratt i Oslo, og det er ikke noe poeng med en sykkel man må leie opp bakker, så det ble litt mer tradisjonelt…

Ramme: Voodoo Erzulie disc fram anno cirka 2003.
Styre: Noe billig jeg fant i sykkelsjappa i Kiel.
Holker: Noe fint med kork jeg fant i sykkelsjappa i Kiel.
Sete: Noe jeg fant på gi-bort på finn.no.
Krank: Enkeltdrev-sak med 32 tenner fra ebay.
Gir: Shimano SLX, 10-delt.
Bremser: V-brems fra ebay, veldig billig, egentlig altfor billig. Der må det nok gjøres noe. Her valgte jeg V-brems bare fordi det passa med stilen.
Kranklager: Bling-greie fra ebay (utvendig montert/pressfit).
Gaffel: Ebay-greie i alu, stiv, kom i grelle farger, så lakkerte den i noe gulliknende (lakk pluss klarlakk fra Biltema).
Pedaler: Blanke greier jeg fant i en butikk i Edinburgh i sommer.
Hjul: Hjemmebygde med nav fra Shimano, Deore (foran) og XT (bak). rimelig felger og eiker.
Dekk: Gule slicks fra ebay.

Resultatet ser dere under. Min første sykkel med stiv gaffel og V-brems og nok bling ut året, minst :D.

Categories: Sykkel Tags:

Dette om klimaendringer…

June 11th, 2016 No comments

Hvorfor skrive dette?

En venn spurte om dette med klimaendringer. Han lurte på om det kunne være kontroverser som gjorde at folk tror at det er oss mennesker som har bidratt til disse såkalte antropogene klimaendringene eller om det var godt betalte forskere som løy om saken. Jeg vil prøve å forklare litt her utfra hva jeg vet.

Litt fakta

CO2 (sammen med H2O (vanndamp), CH4 (Metan), N2O (Lystgass), O3 (Ozon) og KFK-gasser (Klorfluorkarboner)) er gasser som har økt veldig mye i troposfæren de siste hundre åra. Mennesker, dyr og planter hadde ikke eksistert uten klimagasser, men det ser ut til at det har blitt for mye av dem i det siste.
Gassene nevnt over er alle, bortsett fra KFK-gasser og Ozon, naturlige i troposfæren. KFK-gasser slippes ut fra kjøleskap og tilsvarende og troposfærisk ozon kommer av kombinasjoner mellom NOx og CO, primært fra biltrafikk. Det blir også høyere konsentrasjon av H2O, som må ses i sammenheng av at når det blir varmere, vannet rundt oss fordamper rett og slett. En fin animasjon om hvordan ting funker kan du finner her.
Klimagassene absorberer stråling med lang bølgelengde (infrarødt lys, varme) og lagrer det slik at vi får en stabil atmosfære. Uten dem hadde jorda vært omtrent som Mars.
Temperatur og klimagasser har eksistert i balanse med innkommende sollys i millioner av år, med variasjoner i tilfeller av enkelte masseutryddelsesepisoder forårsaket av enten massive vulkanutbrudd eller astroider.
 
Klimaendringene har typisk vært istider, som har en jevn syklus på rundt 100 tusen år, styrt av jordas avstand fra sola. De har også til tider blitt forårsaket av  vulkanutbrudd og/eller astroidetreff som begge fører (kanskje i kombinasjon) til massive branner og store mengder aerosoler av svovel og/eller sot sendt opp i stratosfæren, der partiklene blir blivende lenge før det etter hvert faller ned. Så høyt er det ikke værsystemer, så det er bare gravitasjon som påvirker dem og da tar det tid for små partikler.

Den nye tiden

Da mennesket begynte å fyre med kull og etter hvert olje, tok vi karbon lagra i jorda og pumpa den opp i atmosfæren, noe som gjorde at potente klimagasser som CO2 og CH4 ble frigjort og absorberte varme. Når vi nå fortsetter med dette, gjør det at jorda varmes raskere, mye raskere enn noen gang tidligere kjent.
 
Vi har hatt satellittmålinger av isstørrelsen på jorda tilbake til 1979, og temperaturmålinger tilbake omtrent 100 år. Vi har også målinger av hvordan veldig gamle trær har tatt til seg næring og karbon (1000+ år) og kan se temperaturendringer av det utfra årringene. Til sist har vi iskjernemålinger tatt fra isbreer fra Grønland og andre steder som kan ta oss flere titalls tusen år tilbake som gir oss gode data utfra innholdet av klimagassene i de små boblene i isen. Utfra disse dataene, sammen med kontinuerlige målinger, har det blitt utarbeidet mange klimamodeller. Disse har så blitt sammenliknet, prøvd og testet mot målbare data og hvis en viser ukontrollerbare data, forkastes modellen. Dette er en naturlig prosess hvor modellene fornyes kontinuerlig.

Havet

Man ser at CO2 ikke bare påvirker atmosfæren, men også havet. Havets tilgang på oksygen er primært lufta, og når mengden CO2 øker, stiger også mengden CO2 i vannet, omdannet til H2CO3 (kullsyre), noe som forsyrer vannet (og her). Dette kan være problematisk for krepsdyr som koraller, som trenger kalsium for å vokse og leve, noe som brytes ned av kullsyren. 

Polarisen minker

Nye studier viser at isen i arktisk er på drastisk tilbakegang, raskere enn på mange århundrer, kanskje årtusener. Noe av årets reduksjon kan skyldes årets (eller fjorårets) El Niño, men forskere tviler på at det bare er dens feil og at varmeperioden kan vare lenger enn tidligere, også etter at El Niño etterfølges av La Niña.

Oppsummering

Det finnes endel mennesker i verden som hevder at IPCC og andre klimaforskere er korrupte og vil gjøre penger av reduserte utslipp. Til dette har jeg bare å si at det er minst 2500 forskere tilknyttet IPCC, i følge tall fra 2008 (FNs klimaråd) som har deltatt der, de fleste med en doktorgrad eller to i sekken, noe som koster endel år med studier. Disse viser at man med svært stor sannsynlighet (95% eller mer) mener at klimaendringene ikke kan være skapt av en annen kilde enn våre egne utslipp av klimagasser. Jeg har jobbt sammen med en del av dem (som IT-mann, ikke forsker, men stadig omninerd) og ingen av dem jeg har møtt har virket som om de jobber for annet enn forskningen, og jeg kjenner dem godt. En fin oppsummering fra IPCC finner du her:

Each finding is grounded in an evaluation of underlying evidence and agreement. In many cases, a synthesis of evidence and agreement supports an assignment of confidence. The summary terms for evidence are: limited, medium or robust. For agreement, they are low, medium or high. A level of confidence is expressed using five qualifiers: very low, low, medium, high and very high, and typeset in italics, e.g., medium confidence

The following terms have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: virtually certain 99–100% probability, very likely 90–100%, likely 66–100%, about as likely as not 33–66%, unlikely 0–33%, very unlikely 0–10%, exceptionally unlikely 0–1%. Additional terms (extremely likely 95–100%, more likely than not >50–100%, more unlikely than likely 0–<50%, extremely unlikely 0–5%) may also be used when appropriate.

Assessed likelihood is typeset in italics, e.g., very likely. See for more details: Mastrandrea, M.D., C.B. Field, T.F. Stocker, O. Edenhofer, K.L. Ebi, D.J. Frame, H. Held, E. Kriegler, K.J. Mach, P.R. Matschoss, G.-K. Plattner, G.W. Yohe and F.W. Zwiers, 2010: Guidance Note for Lead Authors of the IPCC Fifth Assess ment Report on Consistent Treatment of Uncertainties, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Geneva, Switzerland, 4 pp.

roy
Categories: Klima, Politikk Tags:

Åpent brev til Rødt om sexkjøpsloven

March 18th, 2016 2 comments

Jeg meldte meg inn i Rødt or noen år siden og mye av det partiet står for, er av mine hjertesaker. Det handler om menneskeverd og at penger ikke skal gå til finansakrobater som skor seg på offentlige tjenester, men heller til tjenester som går til mannen i gata. Men andre saker provoserer meg, som behandlingen av prostituerte.

Når jeg leser om at prostituerte ikke tør anmelde alvorlige lovbrudd i fare for å bli kasta på gata på grunn av den nye hallikparagrafen. Loven og paragrafen ble forfattet for å beskytte disse kvinnene (eller mennene, eller jentene eller guttene), men den nye lovteksten gjør i praksis enhver utleier til hallik hvis leietakeren selger sex. Dette er problematisk, spesielt når Rødt hevder å fremme de fattiges stemme, men samtidig står standhaftig for ei lov som rettferdiggjør å kaste folk på gata hvis de selger sex.

I Rødts prinsipprogram står det mye godt, men vedrørende de prostituerte har ikke noen andre blitt hørt, ei heller PRO-senteret, som sannsynligvis vet mest om dette. En partikollega konkluderte raskt med at “alle tidligere prostituerte han hadde snakka med, var for loven”. Det blir litt som å si at alle tidligere fattige er mot fattigdom.

Jeg håper Rødt ser litt nærmere på denne saken. Det blir ikke mindre prostitusjon av å kaste dem på gata. De får det heller ikke bedre på den måten.

roy

Categories: Diverse Tags:

Hun mistet sitt barn

February 4th, 2016 No comments

Tristessen kom og gikk, men den gikk ikke tomhendt. Alt er tomt nå og tristessen har gått over til sorg. Linda, hun som alltid var en støtte, er borte. Også lille Mathias, han som gav så mye. Fra meg tok alt dette det kjæreste man kan eie, mitt eget barn.

Før dette pleide vi å le, vi gikk turer i skogen, på fjellet. Vi delte på å bære ham og jeg glemmer aldri smilet hans. Av og til spiste vi på kafé, helst billig og gjerne asiatisk, og Mathias måtte alltid leke med spisepinnene, eller kaste dem på noen. Ved barnefri gikk vi på teater eller kino og kunne kose oss ei hel helg bare ved å gå gjennom gatene, helst de mindre, og bare observere, se og le. Vi kunne synke ned mot en trestamme i parken og bare sitte der med fingre som forsiktig berørte hverandre mens vi så på hverandre med et lite smil.

Du studerte psykologi på den tiden. Du var klar for profesjonsstudiet, rede for å bli psykolog og å møte dem du mente trengte mest hjelp av alle, våre fengslede. Du kunne sitte våken til tidlig morgen og snakke om disse mennene som var blitt mishandlet av far eller mor, vanskjøtt av barnevernet før de ble forlatt som «voksne» 18-åringer.

Remi

Du fortalte om Remi, en ung mann som aldri klarte å holde en tanke i mer enn 30 sekunder og som tidlig fant ut at øl og hasj var fint. Da kunne han lettere slappe av og la tankene komme litt saktere. Slippe alt stresset. Han slappa bedre av på skolen også, det ble lettere å omgås selv mobberne på skolen. Alt blir lettere når man slipper å engasjere seg så mye, å tenke hele tiden.

Remi slutta på skolen i åttende og flytta tilbake til faren sin på Linderud etter at mora hans ikke orka å ha ham i hus lenger. Det passa ham greit, siden faren stort sett drakk så lenge penga varte og ikke la seg opp i hva han holdt på med. Og Remi lærte raskt. For første gang noensinne hadde han funnet noe som var lett å lære. Han smilte. Han kjøpte stort og solgte smått, det begynte med små partier, senere større og mer. Blide herrer fra Oslo vest hjalp etter hvert til med finansiering og lån og alt hadde gått hans vei, hadde det ikke vært for et overraskende effektivt politiarbeid. Herrene fra vest eksisterte ikke lenger, eller hadde ikke eksistert med slike navn, og Remi fikk seks harde år.

Remi slapp ut etter fire år og møtte noen venner som inviterte på noe «snadder» de hadde fått tak i, skikkelig god heroin, en passende velkomstgave for en 22-åring som hadde vært uten sjanse til å kose seg på fire år. Remi koste seg i nesten et minutt før vennene fikk panikk da han slutta å puste.

Vestli

Vi bodde på Vestli og du ville flytte til et «roligere sted» som du kalte det. Som om det var bråkete på Vestli. Kanskje var det mer at du ville nærmere folk som deg selv, slike lysere mennesker. Jeg spurte aldri, og du sa aldri noe direkte om det, men vi flytta etter hvert til Rodeløkka og du smilte bredere enn på lenge. Du kunne gå en time, to, kanskje, med Mathias i vogna uten at smilet sprakk. Kanskje var det dine unge år du ville gjenvinne, da du jobba som modell og bodde på Grünerløkka med vakre, unge menn og kvinner rundt deg. Jeg veit ikke. Men da du forsvant den oktoberdagen, mistet jeg ikke bare deg, men også barnet mitt.

Mathias var din sønn, ikke min, to jenter kan jo vanskelig lage barn, men han var jo vår sønn. Vi delte ansvaret, vi delte gleden, og delt glede er dobbel glede. Vi kunne sitte og bare snakke om lykken ved Mathias i timesvis og fortsette etter vi la oss, og etter vi hadde elsket. Og etter vi hadde elsket igjen. Jeg elsket deg, Linda, som intet annet menneske.

Men dagen kom og du forsvant. Du og Mathias. Det var bare en leppestift som lå igjen, den du aldri likte, men som jeg syntes kledte deg. Du bare gikk, og tok med deg barnet mitt. Jeg kuttet ut littereraturstudiet og søkte jobber, fant en selgerjobb hos Telenor, enkelt og greit og godt betalt, men uten barnet.

Tiden leger visst sår, men hvor mange, er uvisst, selv om bedrevitere gjerne sier «alle». Jeg ler ikke lenger. Selv når jeg tenker på deg, Linda, er latteren borte. Jeg burde ledd rått av deg, men du tok fra meg det kjæreste jeg hadde. Jeg har selv vanskeligheter med å smile når jeg tenker på Mathias, uansett hvor lite han er grunn til dette.

Tid

Jeg har vært barnløs i mange år nå. Den tiden med Linda og Mathias var alt fint, vi gledet oss over alt vi så, i hvert fall så lenge folk var snille, og jeg hadde mitt barn. Jeg må ut, ut og prøve å oppsøke og finne tilbake til barnet, det lekne, glade barnet som ikke vil gi opp. Jeg åpner skapdøra og tar ut en kjole, rød, tynn, flott, kanskje litt trang, men det får gå. Jeg må ut. Jeg sminker meg og hopper på banen og ser rundt meg. Det er lørdag, så det er nok av flotte unge menn og kvinner. Jeg prøver å smile, å se flørtende rundt meg, og det fungerer etter hvert litt bedre. Vi når jernbanetorget og mange går av, jeg venter, veit ikke helt hvor jeg vil av, men ikke her. Kanskje stortinget, eller national.

Elsker

Linda står i døra på Elsker. Som om hun jobber der. Hun er tynn som en strek og tror tydeligvis at det betyr «slank». Hun ser på meg som om jeg var grønn og hadde antenner, mens jeg kaster på hodet og går forbi.

Inne er det varmt og svett av dansende og glade mennekser. Jeg setter meg ned ved hjørnet ved et bord og ser rundt meg. De fleste er ti år yngre enn jeg, men det er likevel ei som smiler. Hun er lys, lita og rund. Jeg smiler tilbake og spør forsiktig over bordet hva hun heter, som om det skulle være mulig å være diskrét med all støyen. Hun smiler tilbake, Linda. Linda?! Nei, sier hun, Liana, sånn som Tarzan bruker. Jeg smiler, smiler og ler. Jeg reiser meg og ber henne komme. Jeg har ikke danset på ti år, men våre hender møtes og vi går mot dansegulvet og vi beveger oss sakte, sakte, mens vi studerer hverandre. Blir det oss i kveld?

Park

Når jeg ser tilbake på hvordan det var, hvordan vi pleide å le og leke og hvordan jeg mistet barnet mitt, må jeg ofte gråte. Jeg mistet alt håp, all innsikt i meg selv. Jeg glemte å le, jeg sluttet å smile. Jeg håpet det skulle slutte, alt sammen, meg inkludert. Kjelleren var så mørk, brun og svart og illeluktende.

Jeg ser på Liana, på hennes totalt uperfekte ansikt som mange vil si bare en mor kan like. Men selv om jeg ikke er en mor, elsker jeg denne kvinnen. For jeg mistet barnet mitt, eller trodde jeg mistet det. Jeg trodde barnet i meg var dødt, men når vi nå sitter under treet i Frognerparken, faktisk det samme treet der jeg og Linda satt en gang, og holder hender, så kommer barnet tilbake. Jeg sier vi skal bade, i fontena, fordi at selv om det nå ikke er lov lenger, så er det gøy, og vi må gjøre morsomme ting. Hvis vi slutter med det, dør barnet!

Ja, sier hun, og ser på meg, og tar av seg skoene. Og vi løper lett over plassen og på et blunk er både hun og jeg og iPhonen hennes, som hun glemte i lomma, søkkvåte og vi kysser og kysser og lever.

Categories: Diverse Tags: