Grunnkurs i privatisering
I disse valgtider, er det greit med litt oppklaring på områder som kan virke vanskelig å forstå. I dag, privatisering. Høyresiden i norsk (og annen) politikk, hevder ofte at privatisering er nødvendig, siden alt som styres av det offentlige, er ineffektivt og dyrt.
Dette ser jo ganske forståelig ut. Vi vil jo ha mest mulig ut av pengene, så hvis noen kan gjøre det bedre, så blir det bedre for samfunnet og enkeltmennesket. Problemet er imidlertid at når virkeligheten manifesterer seg, så fungerer ikke dette fullt så bra. Vi kan ta et eksempel fra søppelkjøring i Oslo. Kommunen (styrt av H og Frp) brukte millioner på kjøring av søppel og fant ut at dette bedre kunne privatiseres. Under privat styre, slapp de mindre og tøffere arbeidsgiverne å innføre samme arbeidsvilkår som Kommune og Stat har, og sparte derfor store penger. Søppelkjøringsselskapene kunne også lettere leie inn rimelig arbeidskraft fra nyankomne EØS-medlemmer som ikke stilte så høye krav. Det igjen gjorde at selskapene kunne ta ut mer utbytte. Resultatet, dyrere søppelkjøring, skjeldnere, og med vesentlig dårligere vilkår for de ansatte.
Så barnehagene
Private barnehager og skoler får kommunalt eller statlig tilskudd per barn eller elev. Derfor har de også vært underlagt regler for å unngå at det hentes ut utbytte fra selskapene. Vi vil jo at offentlige penger skal gå til barnet/eleven og ikke til en rik onkel. Enkelte skoler har vært rene pengemaskiner. Barhehager har også skjult utbytte på diverse måter for å omgå dette. Private barnehager har også jevnt over dårligere lønns- og pensjonsforhold enn de kommunale. Resultatet er at penger finansiert for å drive barnehager og skoler, heller går i lomma på allerede svært velstående mennesker, noe som åpenbart fører til større forskjell mellom fattig og rik.
Og jernbanen
Frp og Høyre snakker om å privatisere norsk jernbane for å “effektivisere” den. Vi vet allerede fra Sverige og Skottland hvordan dette fungerer i praksis. I Sverige er det et salig kaos og dårlig vedlikehold på infrastruktur, mens i Skottland og delvis England har Staten tatt tilbake kontrollen på jernbanene etter å ha prøvd seg på privatisering noen år.
Veien videre
Norge, i stort og smått, må bevege seg mer tilbake til det trygge der Staten har kontroll over utgifter og drift. Det skal ikke stort til å forstå at når et privat selskap skal gjøre samme jobb som kommunen, med samme tilbud til de ansatte og samtidig hente ut utbytte på toppen, så blir resultatet dårligere.
Du kan jo ta med privatiserings av den før kommunale bussdriften i Oslo. Før hadde sjåførene i Oslo Sporveier samme lønn- og arbeidsforhold (-tid) som trikke- og T-baneførere. Så ble Sporveien divisjonalisert (i 1987), som en forberedelse til privatisering. Bussen falt først, sjåførene mistet Sporveistariffen og havnet på “privattariffen” som var og er dårligere enn den kommunale (både mht. lønn og arbeidstid (og pensjon…). Trikk og T-bane har dog klart seg unna videre oppstykking og privatisering ved beinhard effektivisering og god, gammeldags hard-HR.
Og de syv-årige bussanbudene: De er jo egentlig meningsløse. Det er de samme sjåførene i de samme selskapene som må slåss om de samme rutene. Egentlig er det bare en stor rokkade, dog taper gutta på gølvet (som alltid). Og hvert 7. år skal en bøtte fullt brukbare busser skiftes ut, fordi Ruter# har funnet på nye krav til dem. Og hva koster det egentlig med dette anbudsregimet? Busselskapene skal holdes i ørene, så de ikke tar seg for mye betalt, og ekstrakjøring er det ikke rom for. Det får latterlige utslag, som at busser ved kjøring til og fra garasjen ikke tar med folk, for det er ikke i dét anbudet.
Egentlig burde vi privatisere politikerne. Sett taburettene ut på anbud, la oss få billigere politikere. Hvordan er politikerlønna i Romania? Albania? Slovakia? Kina?
Takk for innspill – skal prøve å skrive mer om emnet framover, men må ha mer informasjon om hvordan landet ligger.