Roy Sigurd Karlsbakks blogg

Vi lever i interessante tider. Listhaug har fått sparken (nei, unnskyld, hun gikk bare tilfeldigvis av) og hun har brukt tida godt på å snakke om heksejakt og slikt. Jeg vil bare be pressen om én liten ting: La Listhaug være i fred litt. Ikke vær mikrofonstativ for henne for alt hun har å komme med. Det vil ikke føre til mer forsoning, ikke mer ro. Det vil etter alle solemerker bare føre til mer krangel og hat. Vi har nok av slikt.

Så vær så snill – uansett hvor stor kjendisfaktor dere mener Listhaug har, legg bånd på dere.

Takk

For noen år sia, skreiv jeg litt om hvordan jeg liker å lage pinnekjøtt og dette er en liten oppdatering av denne. Det som gjerne skjer, er jo at noen har funnet noe på tilbud etter jul, røkt, gjerne “eldhusrøkt”, eller på norsk “ihjælrøkt”. Så setter man likevel over pinnekjøttet, for det er jo godt med sånt, gjerne med litt stappe, poteter, hva du nå liker. Og så er kjøttet raskt ferdig. Røkt pinnekjøtt trenger normalt ikke mer enn etpar timers damping, sjøl med store stykker, sammenlikna med urøkt, som gjerne trenger opp mot fem timer eller noen ganger mer. Fint! Så serveres maten og gjestene spiser, kanskje litt forsiktig, kanskje med kommentarer om godt eller spesielt kjøtt osv. Svaret er at det smaker høgg. Eldhusrøkt pinnekjøtt inneholder nesten ikke noe vann etter røykinga, så damper du det, blir det seigt og jævlig. Kanskje det var derfor Hellstrøm valgte å koke pinnekjøttet? Da dette sist skjedde på lørdag, var den nyresturerte damperista litt lav (beina falt av, som de pleier, så noen skruer måtte til og den funker bedre enn noen gang, og nei, jeg bruker ikke bjørkepinner), så vi var litt overivrige på å tilsette vann for å unngå at det kokte tørt, og resultatet var at det som lå nederst, ble kokt i stedet for å bli dampa. Ok, greit, smake på, da. Konklusjonen er ganske klar:

Kjøttet i bunnen som hadde fått putre i vannet, var godt – det smakte sånn som det skulle. Det på toppen som blei dampa, var helt ødelagt og smakte omtrent som pinnekjøtt tilberedt av en skotte fra søndre Islay, ikke helt hvordan det skulle være. Så om røkt pinnekjøtt, i hvert fall “eldhusrøkt” eller tilsvarende: Ikke kjøp det – det smaker høgg, er seigt og egner seg mer for ei sulten bikkje, ei skjære eller en måse.

Men – alt håp er ikke ute. Har du eller noen likevel kjøpt det og etter det som skulle ha vært en flott middag, redd deg ut av det ved å følge Hellstrøm: Kok kjøttet eller la det i det minste trekke – gi det væske og liv og smak, så blir nok både du og gjestene litt mer fornøyd. Det hjelper sikkert med en god grønnsaksbuljong, men det er ikke sikkert det er nødvendig. Poenget er jo å få ut røyksmaken og få inn fuktighet. Etter en times tid med koking, kan det bli ganske godt. Har du allerede dampa det, ikke noe problem, men ikke kok det for hardt. Det holder å la det trekke.

God apetitt og god etterjul!