Day seven – almost halfway through. Should have had more time and more money and more everything, but I guess I can’t complain much. Walked into town again I went by Grái kötturinn to see if it was open, and though the door was open, the gate in front of it was not – still closed for maintenance. Read more…
Yet another sunny day, temperatures up to 15 degrees and I’ve been around photographing new parts of town. Back at Prikið for some food (I’m not going to eat at that hotel again). Read more…
Back in town after waking up rather late. Hildigunnur invited me to her house to dine with her husband, Jón Lárus Stefánsson, so yesterday I went there and was served Tagliatelle Bolognese (the real one from Bologna, not the common restaurant one, she underlined) and wine (starting with very good chianti, ending with a brilliant French one (don’t remember its name). Read more…
Starting off quite late today, not leaving the hotel before close to one o’clock and walking into town. On my way, I passed a hair dresser, turned, went back and inside and told the lady to do as she pleased.
Yet another day is passing and I’m continuing to like this place. The weather has been everything yr.no has said it shouldn’t be, or at least it feels way better than what they report, so I guess we can conclude that weather experience is quite subjective. Read more…
I started the day with walking to Reykjavík’s largest shopping centre, Kringlan, in search for a prepaid phone card and found that (+354 615-1763), plus some new shoes. Last night, it was pouring down, and my old shoes didn’t like that took it all out on my feet. Read more…
I’ve never written a travel blog, but having the time to do so, I thought why not 🙂
Tuesday August 25
Got up, out to a waiting taxi, to Gardermoen, fligh SK 4787 (plane LN-RRY) to Reykjavík, landed about 12:00 local time, Flybus to Reykjavík (whoever came up with that name, I don’t know, it doesn’t seem related to icelandic – airplane is flugvél – so where that fly came from, I don’t know). Checked in at Hotel Björk, which seems to have about as much in common with the artist as it has with the wood (björk means birch), that is, nothing. The hotel seems ok, and after helping the receptionist to patch the right network outlet, even networking works 🙂 Read more…
I could have written page upon page about this book, but I’ll keep it short.
This story is a fantasy, it’s not true, it can’t be true, little or nothing can be verified and the persons therein are mostly fabricated by the author. It is written in an erratic style, making the story or stories hard to follow; it includes religious aspects that are doubtful at their best. I got the book bookcrossed and handed it over to someone else, which is how bookcrossing works.
Then I bought a new copy, started reading it once more, some parts I’ve already read several times, and I bought a few new copies for friends.
This is a book of love.
All in all, it is possibly the best book I’ve read.
roy
Jeg kom for noen år siden over ei bok med tittel Web av Tor Åge Bringsværd. Boka fikk meg til å kaste meg over mye av det andre han har lest, med stor glede (med etpar små unntak). Hvorfor ingen av Bringsværds bøker er blitt oversatt til engelsk samtidig som at selv Andreas Bull Hansens bøker er det, er for meg en gåte. Men nok om det – Bringsværd skrev i 1966 novellen “En hjertesak” og sendte den inn til Dagbladet, som på den tiden hadde slagordet Tør der andre tier. Da ble det likevel ganske tyst fra Dagbladets side.
Jeg sendte epost til Bringsværd og spurte om den var utgitt noe annet sted, siden jeg, som jeg sa, gjerne vil dele den med flere, og han svarte at “nei, bare utgitt der (og et studentblad i 1970)”, men la ved novella og omtalen som et vedlegg i eposten. Det er med glede at jeg kan dele denne novella med andre etter tillatelse fra forfatteren. Se også vedlagt omtale med brev fra Dagbladet om begrunnelse for refusjon (les gjerne novella først).
Som diverse medier har omtalt, gjør bruk av Flexuskort at alle steder kortet valideres, logges i en sentral database.
Jeg har fortsatt min tiraden mot Ruter om Flexus og har nå en grei formening om hva som skjer. For å oppsummere, så lagres all trafikk koblet mot kortnummer. Etter tre måneder anonymiseres ved at reisen A-B-C-noe lagres i en arkivtabell der kortnummeret er fjernet. Dette så de kan ha dataene til senere statistisk bruk.
Nå er det jo vel og bra at dataene bare lagres i tre måneder, men likevel er det ankepunkter som er verdt å adressere:
Et “anonymt” kort er like fullt et abonnement og reisehistorikken logges på samme måte som om kortet er koblet til et navn. Hvis noen vil vite reisehistorikken til kortet, er det bare å legge den på en av NSBs eller Ruters kortlesere eller taste inn kortnummeret.
Det kanskje mest alvorlige, er likevel at på gjentatte, direkte spørsmål om hvorfor dataene er lagret i tre måneder koblet mot person, og hvorfor de ikke anonymiseres etter en dag eller så, svarer Ruter konsekvent avvikende og henviser til anonyme kort. Jeg finner det vanskelig å forstå at Ruter ikke har klart eller villet besvare dette spørsmålet etter måneder med epostutvekslning. Har Ruter/NSB/Flexus en skjult agenda her? Jeg vil tro politi og militære vil kunne like å få tilgang til disse dataene.
Siste kommentarer