Roy Sigurd Karlsbakks blogg

Den nye tiden

Havet

I disse valgtider, er det greit med litt oppklaring på områder som kan virke vanskelig å forstå. I dag, privatisering. Høyresiden i norsk (og annen) politikk, hevder ofte at privatisering er nødvendig, siden alt som styres av det offentlige, er ineffektivt og dyrt.

Dette ser jo ganske forståelig ut. Vi vil jo ha mest mulig ut av pengene, så hvis noen kan gjøre det bedre, så blir det bedre for samfunnet og enkeltmennesket. Problemet er imidlertid at når virkeligheten manifesterer seg, så fungerer ikke dette fullt så bra. Vi kan ta et eksempel fra søppelkjøring i Oslo. Kommunen (styrt av H og Frp) brukte millioner på kjøring av søppel og fant ut at dette bedre kunne privatiseres. Under privat styre, slapp de mindre og tøffere arbeidsgiverne å innføre samme arbeidsvilkår som Kommune og Stat har, og sparte derfor store penger. Søppelkjøringsselskapene kunne også lettere leie inn rimelig arbeidskraft fra nyankomne EØS-medlemmer som ikke stilte så høye krav. Det igjen gjorde at selskapene kunne ta ut mer utbytte. Resultatet, dyrere søppelkjøring, skjeldnere, og med vesentlig dårligere vilkår for de ansatte.

Så barnehagene

Private barnehager og skoler får kommunalt eller statlig tilskudd per barn eller elev. Derfor har de også vært underlagt regler for å unngå at det hentes ut utbytte fra selskapene. Vi vil jo at offentlige penger skal gå til barnet/eleven og ikke til en rik onkel. Enkelte skoler har vært rene pengemaskiner. Barhehager har også skjult utbytte på diverse måter for å omgå dette. Private barnehager har også jevnt over dårligere lønns- og pensjonsforhold enn de kommunale. Resultatet er at penger finansiert for å drive barnehager og skoler, heller går i lomma på allerede svært velstående mennesker, noe som åpenbart fører til større forskjell mellom fattig og rik.

Og jernbanen

Frp og Høyre snakker om å privatisere norsk jernbane for å “effektivisere” den. Vi vet allerede fra Sverige og Skottland hvordan dette fungerer i praksis. I Sverige er det et salig kaos og dårlig vedlikehold på infrastruktur, mens i Skottland og delvis England har Staten tatt tilbake kontrollen på jernbanene etter å ha prøvd seg på privatisering noen år.

Veien videre

Norge, i stort og smått, må bevege seg mer tilbake til det trygge der Staten har kontroll over utgifter og drift. Det skal ikke stort til å forstå at når et privat selskap skal gjøre samme jobb som kommunen, med samme tilbud til de ansatte og samtidig hente ut utbytte på toppen, så blir resultatet dårligere.

Erling Folkvord lanserte nylig sin siste bok “Vår korrupte hovedstad” og omtaler blant annet sosial dumping av Asor under Oslo kommunes beskyttelse. Asor saksøkte Folkvord kort tid etter (eller før) utgivelsen og gikk til det skritt å forsøke å få boka bannlyst, noe forlaget ikke lot seg bry med. Jeg fant beskyldningene mot Asor å være såpass alvorlige, at jeg tok kontakt med dem per epost og spurte hva injuriesøksmålet gikk ut på og hvorfor dette søksmålet kom.

Under følger dialogen mellom undertegnede og Hallvard Jensen. Slik jeg kan konkludere i saken, har Folkvord en god sak……

Godt jobba, Folkvord!

Hei

Jeg leser i media at dere skal saksøke eller har saksøkt Erling Folkvord på grunn av injurier.

Hvor i boka er det han skriver injuriende?

Vennlige hilsener

roy

Takk for din interesse for saken. Når det gjelder ditt spørsmål må du rette det til vår advokat. Sender en liten video da Folkvord presenterte sin bok 30.06.11 på litteraturhuset her i Oslo

Ha en fin helg

Med vennlig hilsen
Hallvard Jenssen
ASOR AS

Hei

Hvordan klarte dere å få alle disse til å stille til demonstrasjon så raskt? Etter hva jeg kan forstå i boka, hadde deres arbeidere såpass lav forståelse av det norske språket at det vanskelig kunne lese det som er skrevet om dem der.

Vennlige hilsener

roy

Hei igjen
Jeg forstår ditt spørsmål, men det er faktisk ikke alle Filippinske som har så dårlig norskkunnskaper at de ikke forstår det som er skrevet der. Flere har bodd her i over 30 år, og har høye stillinger. Men selv for dem som er ganske nyankommende greier seg bra, flere har bestått eksamen ved vår skole språkprøve 2 og 3.
Men det var kanskje med hensikt Erling Folkvord skriver boken på Nynorsk slik at det skulle bli mere problematisk for dem det gjelder å forstå.

Mvh
Hallvard Jenssen

Joda, han skriver i stor detalj om både skolegangen og eksamen i deres regi i boka. Når det gjelder språket, skriver vel Folkvord normalt på nynorsk, så det er vel ikke med hensikt for at enkelte ikke skal forstå. Hans nynorske språk er likevel såpass nært bokmål at de aller fleste med grunnleggende forståelse av norsk bør kunne lese den. Sammenlikner du Folkvords nynorsk med for eksempel Are Kalvøs språk, fremstår Folkvords språk som reneste rigsmål.

Men igjen, hvordan hadde det seg at alle disse fillipinske demonstrantene møtte opp? Sjansen for at de hadde lest boka, som ble trykket opp i 1000 eksemplarer og gitt ut to dager før demonstrasjonen er vel heller liten?

Vennlige hilsener

roy

Hei Igjen
Fikk høre fra dem at nestegang skal de stille opp 3-dobbelt. De hadde bare en og en halv dag å forberede seg på.

hj

Kunne du forklare meg litt mer om hvorfor de demostrerte? De hadde jo åpenbart ikke lest boka…

roy

Hva vet du om det?
hj

Hei igjen

Siden boka kom ut i så få eksemplarer, kun tre dager før demonstrasjonen, og som du sier, var boka muligens uforståelig for mange på grunn av at den var på nynorsk, så er det vel lite sannsynlig at de hadde lest den.

I tillegg kommer at det står ingen kritikk av de filippinske arbeiderne i boka, men av systemet som Asor står bak. Jeg kan derfor vanskelig se for meg at de filippinske arbeiderne ville demonstrere mot ei bok som belyser deres rettigheter.

Vennige hilsener

roy

SVAR:………………………………………………………………………………………………………………………………………..
De opplever at Folkvord ødelegger inntektsmuligheter, og generelt rykter for Filippinere i Norge. Saken angår i høyeste grad dem, ……………………………………………………………………………………………………………………………………………..

I enkelt yrker er det vanlig praksis å sjekke de ansatte jevnlig for rusmisbruk. Dette omfatter blant annet folk som jobber i forsvaret, i offshorevirksomhet og blant vektere. De som blir tatt, for eksempel ved hjelp av hårprøve, vil typisk miste jobbben. Innen politiet, er det derimot fritt fram, skulle man være så uheldig at man fikk problemer med ulovlige stoffer, får man hjelp til å komme seg videre. Forespørsel om disse forholdene til politiet og justisdepartementet per epost har ikke gitt svar.

Nå er det selvfølgelig positivt å hjelpe folk som havner på skråplanet, men er det virkelig forsvarlig å risikere at politifolk kan være ruset? Jeg vil ikke insinuere at rusmisbruk er et problem i politiet, men om det er slik at misbruk aksepteres eller forties, vil vi kanskje kunne se flere tilfeller som likner Robert Michael Aconcha-Kohn og Eugene Ejike Obiora.

roy

Sist oppdatert 3. Mars 2009
NSB innfører i disse dager nye månedskort av typen Flexus, en elektronisk løsning der man får et kort med en RFID-brikke. RFID-brikken inneholder informasjon om den reisende og gjør at NSB/Ruter kan registrere hvor og når kundene reiser hver gang de skanner kortet ved å holde det inntil en kortleser. Med denne informasjonen kan NSB/Ruter lettere tilrettelegge fremtidige ruter for å gjøre hverdagen lettere for de reisende. Gitt at alle reiser registreres, samles et bilde av de reisendes bevegelser automatisk, uten behov for spørreundersøkelser som er bruk tidligere. Tilsvarende lagres også informasjon om den enkelte reisende, data som vil lagres så lenge dette er tillatt, og potensielt lenger enn dette på gamle sikkerhetskopier eller tilsvarende. Disse dataene er lett tilgjengelig for ansatte i NSB/Ruter, ogkan lett lagres privat om noen skulle ønske å overvåke en persons bevegelser.

Over er et bilde av skjermbildet hos NSB kundeservice. Det viser når jeg “stempla” Flexus-kortet, på hvilket sted, hvilken terminal som ble brukt, og i tilfelle trikk, holdeplass og retning trikken kjørte. Hun på NSB kundeservice fortalte at dataene var tilgjengelig for periodebilletter innenfor perioden denne gjaldt, men senere viser det seg at dataene ikke slettes. Disse dataene kan slås opp ved å lese Flexus-kortet, ved å taste inn kortnummeret eller ved å søke opp navnet på korteier. Det skal ikke så veldig mye fantasi til for å tenke seg hvordan disse dataene kan misbrukes, skulle de falle i gale hender.

Nå er det ikke krav til registrering ennå hos NSB/Ruter, som NSB skriver i sin oversikt over “Ofte besvarte spørsmål [om Flexus]”. De skriver derimot at dette sannsynligvis kommer etter testperioden.

-Får jeg bot dersom jeg ikke har validert den elektroniske billetten?
Det er viktig at du får validert billetten din første gang slik at du har gyldig billett. På sikt er det ønskelig at det valideres også før hver reise, i denne testperioden vil vi ikke kreve dette ved en eventuell kontroll.

En kan spørre seg hvorfor NSB/Ruter velger å lagre denne type informasjon uten å anonymisere den, samt hvordan de klart å få tillatelse til dette av Datatilsynet. Hadde NSB/Ruter valgt å fjerne referansen til personen/flexus-kortet etter for eksempel en time etter siste reise, ville de fremdeles sittet igjen med den samme kvaliteten på trafikkinforamasjonen, samtidig som de umuliggjorde misbruk av data. Selv kommer jeg ikke til å skanne Flexus-kortet mitt noe mer, og heller gå til innkjøp av en Faraday-pung hvor kort med RFID kan oppbevares.

Oppdatering 1. Mars 2009:

Avtalevilkårene for bruk av Flexus, nevnt på http://minruter.no/, sier følgende:

I tillegg til personopplysningene i registreringsskjemaet vil vi også lagre elektronisk reisedata i den utstrekning det er nødvendig for å kunne gi deg god service ved for eksempel å gjenskape innholdet i et tapt kort.Reisedata er for eksempel hvor du har reist, hvilket billettslag du har brukt, samt fødselsdato og ditt Flexuskort-nummer. Reisedata vil også bli brukt for å foreta avregning av billettinntekter mellom Ruter og NSB. For alle statistiske formål vil dine data bli anonymisert.

 

Det kan se ut som om dette ikke er tilfelle, eventuelt om dataene først blir anonymisert idet de tas i bruk for statistikk. Disse vilkårene blir man heller ikke gitt ved registrering hos NSB.

Forslag til Flexus: Alle reiser logges fra A til Å. Etter en viss periode, kanskje to timer, er ikke lenger reisen sammenhengende, og dermed ikke relevant i forhold til ruteplanlegging. Reisen fra A til B til C osv kan dermed lagres som en anymisert reise. Ruter/NSB vil miste informasjon om personen som foretar reisen, med tilhørende tap av informasjon som markedsavdelingen ville ha likt, men det er uansett verdt prisen.

Oppdatering 3. Mars 2009:

Jeg ble i dag tilsnakket av en rimelig forbannet sjåfør på 404-bussen fra Kjeller mot Lillestrøm fordi jeg nektet å la ham lese kortet. Jeg henviste til Flexus’ og Ruters egne regler og fikk uventet støtte fra en medpassasjer. Jeg fortalte sjåføren at om han ville kontrollere Flexus-kortet, fikk han ringe etter en kontrollør.

Da jeg var tilbake i Oslo, snakket jeg med Trafikanten. Der kunne de bekrefte at SL-buss og generelt sett alt av busser bortsett fra leddbuss, må sjekke passasjerenes billetter, det være seg enten å se stempling eller å registrere flexus-kortet. Dette peker nok en gang på at det ikke er og potensielt ikke skal være mulig å reise anonymt.

Den initielle bloggposten ble sendt Datatilsynet, og de svarte med en kort epost og en lengre artikkel med deres syn på saken.

Anne B. Ragde, Unni Lindell og Ingvar Ambjørnsen har i dag signert et opprop mot hijab i politiet. Nylig har blant annet disse uttalt misnøye mot Regjeringens nye lovforslag til ny rasismeparagraf. Sistnevnte er forståelig, siden den nye lovteksten begrenset ytringsfriheten på en måte som ikke hører hjemme i norsk lov i 2009. Dog er det vanskelig å fatte at samme gruppe vil frata folk innen enkelte yrkesgrupper religionsfriehten som ellers er lovbestemt. Anne B. Ragde uttrykker klart hva hun mener om saken med utsagnet Det finnes mange yrker. Vil de absolutt gå med skaut, kan de bli noe annet enn politi.

Vi får håpe at den nevnte forfattertrioen går i seg selv. Det de her uttrykker er fremmedfrykt og snevre meninger om folk med annen kulturbakgrunn enn dem selv.

Trond Giske går ut og fremmer en lov for å stoppe spillegale fra å spille på Internett. I neste setning, hevder han at Norsk tippings automater er å sammenlikne med nettbank og andre trivielle tjenester. Det Giske her gjør er en hån mot de personer som er rammet av overdreven spilling. Forskjellen mellom Norsk tippings automater og nettspill er åpenbar: Pengene til nettspill går hovedsaklig ut av landet, mens Norsk tippings gevinster blir i landet og blir brukt til såkalte gode formål (kultur og idrett). Det hadde etter min mening vært en god idé om Giske hadde gått seg i sømmene og tenkt litt mer på hvem som vil betale disse pengene. Det er etter hva jeg kjenner rimelig vanlig for de lavest på samfunnets rangstige å spille, mens det er mindre vanlig blant de mer bemidlede. Om dette stemmer (noe jeg tror det gjør), tar Giske fra de fattige og gir til Staten, noe som er stikk i strid med venstresidens uttalte politikk.

Jeg håper Giske en dag tar seg sammen og kanskje, kanskje, vil vi få lover i dette landet som beskytter de fattige, selv om det vil gå ut over Norsk tippings resultat.

roy