Starting off quite late today, not leaving the hotel before close to one o’clock and walking into town. On my way, I passed a hair dresser, turned, went back and inside and told the lady to do as she pleased.
Yet another day is passing and I’m continuing to like this place. The weather has been everything yr.no has said it shouldn’t be, or at least it feels way better than what they report, so I guess we can conclude that weather experience is quite subjective. Read more…
I started the day with walking to Reykjavík’s largest shopping centre, Kringlan, in search for a prepaid phone card and found that (+354 615-1763), plus some new shoes. Last night, it was pouring down, and my old shoes didn’t like that took it all out on my feet. Read more…
I’ve never written a travel blog, but having the time to do so, I thought why not 🙂
Tuesday August 25
Got up, out to a waiting taxi, to Gardermoen, fligh SK 4787 (plane LN-RRY) to Reykjavík, landed about 12:00 local time, Flybus to Reykjavík (whoever came up with that name, I don’t know, it doesn’t seem related to icelandic – airplane is flugvél – so where that fly came from, I don’t know). Checked in at Hotel Björk, which seems to have about as much in common with the artist as it has with the wood (björk means birch), that is, nothing. The hotel seems ok, and after helping the receptionist to patch the right network outlet, even networking works 🙂 Read more…
I could have written page upon page about this book, but I’ll keep it short.
This story is a fantasy, it’s not true, it can’t be true, little or nothing can be verified and the persons therein are mostly fabricated by the author. It is written in an erratic style, making the story or stories hard to follow; it includes religious aspects that are doubtful at their best. I got the book bookcrossed and handed it over to someone else, which is how bookcrossing works.
Then I bought a new copy, started reading it once more, some parts I’ve already read several times, and I bought a few new copies for friends.
This is a book of love.
All in all, it is possibly the best book I’ve read.
roy
Jeg kom for noen år siden over ei bok med tittel Web av Tor Åge Bringsværd. Boka fikk meg til å kaste meg over mye av det andre han har lest, med stor glede (med etpar små unntak). Hvorfor ingen av Bringsværds bøker er blitt oversatt til engelsk samtidig som at selv Andreas Bull Hansens bøker er det, er for meg en gåte. Men nok om det – Bringsværd skrev i 1966 novellen “En hjertesak” og sendte den inn til Dagbladet, som på den tiden hadde slagordet Tør der andre tier. Da ble det likevel ganske tyst fra Dagbladets side.
Jeg sendte epost til Bringsværd og spurte om den var utgitt noe annet sted, siden jeg, som jeg sa, gjerne vil dele den med flere, og han svarte at “nei, bare utgitt der (og et studentblad i 1970)”, men la ved novella og omtalen som et vedlegg i eposten. Det er med glede at jeg kan dele denne novella med andre etter tillatelse fra forfatteren. Se også vedlagt omtale med brev fra Dagbladet om begrunnelse for refusjon (les gjerne novella først).
Som diverse medier har omtalt, gjør bruk av Flexuskort at alle steder kortet valideres, logges i en sentral database.
Jeg har fortsatt min tiraden mot Ruter om Flexus og har nå en grei formening om hva som skjer. For å oppsummere, så lagres all trafikk koblet mot kortnummer. Etter tre måneder anonymiseres ved at reisen A-B-C-noe lagres i en arkivtabell der kortnummeret er fjernet. Dette så de kan ha dataene til senere statistisk bruk.
Nå er det jo vel og bra at dataene bare lagres i tre måneder, men likevel er det ankepunkter som er verdt å adressere:
Et “anonymt” kort er like fullt et abonnement og reisehistorikken logges på samme måte som om kortet er koblet til et navn. Hvis noen vil vite reisehistorikken til kortet, er det bare å legge den på en av NSBs eller Ruters kortlesere eller taste inn kortnummeret.
Det kanskje mest alvorlige, er likevel at på gjentatte, direkte spørsmål om hvorfor dataene er lagret i tre måneder koblet mot person, og hvorfor de ikke anonymiseres etter en dag eller så, svarer Ruter konsekvent avvikende og henviser til anonyme kort. Jeg finner det vanskelig å forstå at Ruter ikke har klart eller villet besvare dette spørsmålet etter måneder med epostutvekslning. Har Ruter/NSB/Flexus en skjult agenda her? Jeg vil tro politi og militære vil kunne like å få tilgang til disse dataene.
Da var det endelig ny litteraturansvarlig hos Outland i Østbanehallen i Oslo. Butikken har vært uten dette lenge og utvalget har vært styrt fra leverandørene. Med ny bokansvarlig har det også kommet ny litteratur. Den gamle holdningen med at “Vi selger ikke norske bøker” er heldigvis borte, og ei bokhylle er dedikert bøker norsk. Også andre forfattere, som John Ajvide Lindqvist, har blitt tatt inn i varmen.
Alt dette er vel og bra, og på vei til jobben i dag, var jeg innom for å plukke opp Bringsværds siste bok Web (som jeg har lest, men vil lese igjen, men har rota bort eller mista). Jeg stussa litt på prisen, og spurte damen bak disken hvorfor Outland hadde skrudd opp prisene så høyt, og fikk som svar at på grunn av finanskrisen, har forlagene skrudd opp prisene. For meg stemmer det dårlig at forlag vil heve prisene når folk har mye penger, så jeg gikk, uten bok.
Outland ble ledende som butikk av Sci-fi og fantasy etter at de utkonkurerte Avalon for noen år siden. Outland kjørte hardt på lave priser og godt utvalg. Etter at Avalon forsvant, har Outland bestått som den eneste dedikerte butikkjeden innen dette i Oslo-området, med tilsvarende mangel på konkurranse. Her er sammenlikning av prisen på en heftet utgave av Tor Åge Bringsværds bok Web i diverse bokhandlere. Norli, Ark og Notabene: kr 129, Tanum: kr 113, Akademika: kr 90 og til slutt Outland: kr 199.
Uten at man skal konkludere med noe på bakgrunn av ei enkelt bok, så har trenden vært den samme helt fra Avalon forsvant. Outland er i monopolposisjon og vil utnytte denne så godt som mulig.
Oppdatering 18. juli
Jeg var nok litt streng i omtalen over. Det var nok en kombinasjon av flere ting som gjorde meg til å konkludere så raskt. Boka Web av Bringsværd var etter Outland Østbanehallens bokansvarlig feilpriset. Prisen er nå satt til forlagets veiledende pris på kr 129. På norske bøker ser det ut som om prisene er stort sett de veiledende. På importbøker er det omtrent de samme prisene som i andre bokhandler, eventuelt noe lavere. Den originale bloggposten var med andre ord litt vel streng.
roy
I enkelt yrker er det vanlig praksis å sjekke de ansatte jevnlig for rusmisbruk. Dette omfatter blant annet folk som jobber i forsvaret, i offshorevirksomhet og blant vektere. De som blir tatt, for eksempel ved hjelp av hårprøve, vil typisk miste jobbben. Innen politiet, er det derimot fritt fram, skulle man være så uheldig at man fikk problemer med ulovlige stoffer, får man hjelp til å komme seg videre. Forespørsel om disse forholdene til politiet og justisdepartementet per epost har ikke gitt svar.
Nå er det selvfølgelig positivt å hjelpe folk som havner på skråplanet, men er det virkelig forsvarlig å risikere at politifolk kan være ruset? Jeg vil ikke insinuere at rusmisbruk er et problem i politiet, men om det er slik at misbruk aksepteres eller forties, vil vi kanskje kunne se flere tilfeller som likner Robert Michael Aconcha-Kohn og Eugene Ejike Obiora.
roy
Sist oppdatert 3. Mars 2009
NSB innfører i disse dager nye månedskort av typen Flexus, en elektronisk løsning der man får et kort med en RFID-brikke. RFID-brikken inneholder informasjon om den reisende og gjør at NSB/Ruter kan registrere hvor og når kundene reiser hver gang de skanner kortet ved å holde det inntil en kortleser. Med denne informasjonen kan NSB/Ruter lettere tilrettelegge fremtidige ruter for å gjøre hverdagen lettere for de reisende. Gitt at alle reiser registreres, samles et bilde av de reisendes bevegelser automatisk, uten behov for spørreundersøkelser som er bruk tidligere. Tilsvarende lagres også informasjon om den enkelte reisende, data som vil lagres så lenge dette er tillatt, og potensielt lenger enn dette på gamle sikkerhetskopier eller tilsvarende. Disse dataene er lett tilgjengelig for ansatte i NSB/Ruter, ogkan lett lagres privat om noen skulle ønske å overvåke en persons bevegelser.
Over er et bilde av skjermbildet hos NSB kundeservice. Det viser når jeg “stempla” Flexus-kortet, på hvilket sted, hvilken terminal som ble brukt, og i tilfelle trikk, holdeplass og retning trikken kjørte. Hun på NSB kundeservice fortalte at dataene var tilgjengelig for periodebilletter innenfor perioden denne gjaldt, men senere viser det seg at dataene ikke slettes. Disse dataene kan slås opp ved å lese Flexus-kortet, ved å taste inn kortnummeret eller ved å søke opp navnet på korteier. Det skal ikke så veldig mye fantasi til for å tenke seg hvordan disse dataene kan misbrukes, skulle de falle i gale hender.
Nå er det ikke krav til registrering ennå hos NSB/Ruter, som NSB skriver i sin oversikt over “Ofte besvarte spørsmål [om Flexus]”. De skriver derimot at dette sannsynligvis kommer etter testperioden.
-Får jeg bot dersom jeg ikke har validert den elektroniske billetten?
Det er viktig at du får validert billetten din første gang slik at du har gyldig billett. På sikt er det ønskelig at det valideres også før hver reise, i denne testperioden vil vi ikke kreve dette ved en eventuell kontroll.
En kan spørre seg hvorfor NSB/Ruter velger å lagre denne type informasjon uten å anonymisere den, samt hvordan de klart å få tillatelse til dette av Datatilsynet. Hadde NSB/Ruter valgt å fjerne referansen til personen/flexus-kortet etter for eksempel en time etter siste reise, ville de fremdeles sittet igjen med den samme kvaliteten på trafikkinforamasjonen, samtidig som de umuliggjorde misbruk av data. Selv kommer jeg ikke til å skanne Flexus-kortet mitt noe mer, og heller gå til innkjøp av en Faraday-pung hvor kort med RFID kan oppbevares.
Oppdatering 1. Mars 2009:
Avtalevilkårene for bruk av Flexus, nevnt på http://minruter.no/, sier følgende:
I tillegg til personopplysningene i registreringsskjemaet vil vi også lagre elektronisk reisedata i den utstrekning det er nødvendig for å kunne gi deg god service ved for eksempel å gjenskape innholdet i et tapt kort.Reisedata er for eksempel hvor du har reist, hvilket billettslag du har brukt, samt fødselsdato og ditt Flexuskort-nummer. Reisedata vil også bli brukt for å foreta avregning av billettinntekter mellom Ruter og NSB. For alle statistiske formål vil dine data bli anonymisert.
Det kan se ut som om dette ikke er tilfelle, eventuelt om dataene først blir anonymisert idet de tas i bruk for statistikk. Disse vilkårene blir man heller ikke gitt ved registrering hos NSB.
Forslag til Flexus: Alle reiser logges fra A til Å. Etter en viss periode, kanskje to timer, er ikke lenger reisen sammenhengende, og dermed ikke relevant i forhold til ruteplanlegging. Reisen fra A til B til C osv kan dermed lagres som en anymisert reise. Ruter/NSB vil miste informasjon om personen som foretar reisen, med tilhørende tap av informasjon som markedsavdelingen ville ha likt, men det er uansett verdt prisen.
Oppdatering 3. Mars 2009:
Jeg ble i dag tilsnakket av en rimelig forbannet sjåfør på 404-bussen fra Kjeller mot Lillestrøm fordi jeg nektet å la ham lese kortet. Jeg henviste til Flexus’ og Ruters egne regler og fikk uventet støtte fra en medpassasjer. Jeg fortalte sjåføren at om han ville kontrollere Flexus-kortet, fikk han ringe etter en kontrollør.
Da jeg var tilbake i Oslo, snakket jeg med Trafikanten. Der kunne de bekrefte at SL-buss og generelt sett alt av busser bortsett fra leddbuss, må sjekke passasjerenes billetter, det være seg enten å se stempling eller å registrere flexus-kortet. Dette peker nok en gang på at det ikke er og potensielt ikke skal være mulig å reise anonymt.
Den initielle bloggposten ble sendt Datatilsynet, og de svarte med en kort epost og en lengre artikkel med deres syn på saken.
Siste kommentarer